DHA-fettsyren fremmer kvalitet på laksefilet
Nå har forskere vist at det er omega-3-fettsyren DHA som hemmer syntesen av fargestoffet melanin, som igjen gir uønskede mørke flekker i oppdrettslaks. Dermed er enda en brikke på plass i forståelsen av hvorfor marine fettsyrer er så viktig i kosten til laks.

Forskere i Nofima har funnet at høyt innhold av DHA både bidrar til en rødere filet og færre uønskede mørke flekker i filet, såkalte melaninflekker. Slike flekker må skjæres vekk på fileteringslinja, og fileten får lavere pris. Det er det største og mest kostnadskrevende kvalitetsproblemet for norsk oppdrettsnæring.
Hvorfor omega-3 er viktig å forske på
Oppdrettslaksens diett har endret seg over flere år. Opptil 70 prosent av ingrediensene i fôret kommer fra planteriket, mens fôret før ble dominert av fiskemel og fiskeolje. Dermed har innholdet av omega-3 gått ned over tid.
For å minimere de negative effektene av høyt planteinnhold i fôret, har forskere undersøkt fordelene ved å øke andelen av de marine fettsyrene EPA og DHA. Dette er en fellesinnsats i en rekke prosjekter ledet av Nofima, med nasjonale og internasjonale forskningspartnere og industri.
Kort fortalt viser forskningen at det er gode grunner til å ha nok marint fett i fôret.
− At omega-3 har en effekt på farge, det har vi visst lenge. Men hvilken omega-3-fettsyre som har effekt og hvordan, det er nytt, sier omega-3-forsker Bente Ruyter i Nofima.
Siste funn fra Nofima indikerer at fettsyren DHA faktisk går inn og regulerer syntesen av melanin i cellene. For når laksen får en betennelse i muskel, så tiltrekkes det immunceller som kalles makrofager. Disse cellene produserer melanin, som gir mørke flekker i filet. Det forskerne har gjort i celleforsøk, er å gi DHA til makrofager som er isolert fra laks, og innledende forsøk viser redusert melaninproduksjon i cellene.
Reduserte mørke flekker
Effekten av DHA kommer også frem i et forsøk der laks ble fôret med lavt (1–1,3 %), middels (1,6 %) og høyt (3,5 %) innhold av marine fettsyrer. Laksen som fikk høyt innhold av marint fett, hadde bedre filetkvalitet når det gjelder farge og lavere forekomst av mørke flekker. I dette forsøket ble mørke flekker vesentlig redusert med høyt innhold av marine fettsyrer.
Mens kun 8,6 prosent av oppdrettslaksen som fikk mye marint fett i fôret hadde mørke flekker, lå tilsvarende tall på rundt 20 prosent og over, for fisk som fikk lite og middels høyt innhold.
Turid Mørkøre har forsket lenge på mørke flekker, som seniorforsker i Nofima:
− Nå har vi pekt på hvilken komponent som har størst effekt på farge. Dette er den lange marine fettsyren DHA som gir god rødfarge og minsker forekomsten av mørke flekker, sier Mørkøre.
Flere nye kilder kan være løsningen
Nofima har fra tidligere forskning meldt at dersom andelen marint fett er rundt 1,6 prosent av fôret, regnes det som trygt for fisken. Men man har hittil visst lite om fordelene med å inkludere mer enn 2 prosent i fôret. Det har forskerne svar på nå.
Laks som fikk 3,5 prosent marine fettsyrer i fôret gjennom hele sjøfasen i merder fram til slakt, hadde betydelig bedre vekst, velferd, robusthet og filetkvalitet enn laks som fikk 1–1,6 prosent i fôret.
− Våre funn understreker hvor viktig marint fett er for å opprettholde god vekst, robusthet, velferd og filetkvalitet hos laks som er oppdrettet i merder, sier Ruyter.
Bør man da ha mer DHA i laksefôret?
− Ja. Det er så mange forsøk som viser positiv effekt av å gå høyere enn 1,6 prosent, så vi er rimelig trygge på at det er en god anbefaling. Det har oppdrettsnæringen fått med seg, så nivået av marint omega-3 ligger etter det jeg kjenner til, allerede godt over 2 prosent i kommersielt fôr, sier Ruyter.
Ruyter understreker at når vi snakker om marine fettsyrer, så må ikke de komme fra fiskeolje. Det finnes alternative kilder med DHA i dag som egner seg, og flere utvikles av industri og forskere. Eksempler på slike kilder kan være mikroalger, krill eller genmodifiserte planter.
Resultatene kommer fra forskning med partnere i prosjektene OptiHealth, SIS Balance og EX-spot, som har vært finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og Norges forskningsråd.
Nøkkelord
Kontakter
Reidun Lilleholt KraugerudKommunikasjonsleder Akvakultur
Tel:48197382reidun.lilleholt@nofima.noBente RuyterSeniorforsker
Tel:+47 930 97 531bente.ruyter@nofima.noBilder





Om Nofima
Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.
Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.
Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.
Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte
Følg pressemeldinger fra Nofima
Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Nofima
Spill online, og unngå matforgiftning19.5.2022 22:21:39 CEST | Pressemelding
Har du noen gang blitt syk av mat du har spist? Det skjer 23 millioner ganger hvert år i Europa. Forskere har undersøkt hva som skal til for å unngå at folk blir syke av maten de tilbereder og spiser hjemme. Et online-matlagingsspill hadde positiv effekt både på bevissthet og adferd.
Kan torskeoppdrett bli lønnsomt?11.5.2022 13:03:44 CEST | Pressemelding
Det kan koste mellom 40 og 43 kroner per kilo rund vekt å oppdrette en torsk til slaktevekt. Er det mulig å få lønnsomhet i torskeoppdrett med slike produksjonskostnader?
Lite lakselus i lukkede sjøanlegg6.5.2022 06:00:00 CEST | Pressemelding
At det er lite lakselus i lukkede oppdrettsanlegg i sjø, er det fremste argumentet for at anleggene har en framtid, mener fiskehelseprofessor ved Universitetet i Bergen, Are Nylund. Han gir to råd til oppdrettsnæringen for at de skal lykkes med å holde laksen frisk i slike anlegg.
Sjømatnæringen vokser i Troms og Finnmark5.5.2022 09:42:24 CEST | Pressemelding
Fra 2003 til 2020 har fangstverdien i fiskerinæringen økt fra 1,6 til 5,2 milliarder kroner. Det er spesielt etter 2013 økningen har kommet. Oppdrettsnæringen har på sin side omsatt for mellom 13,5 og 15,5 milliarder årlig i Troms og Finnmark de siste fem årene.
Dette vet forskerne om jod i tang og tare4.5.2022 09:47:13 CEST | Pressemelding
Tang og tare kan inneholde mye jod. Men hvor mye blir tatt opp i kroppen vår? Og hvor mye forsvinner når det tilberedes som mat? Det ville forskere finne ut av.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom