Den norske hytta har blitt klimaversting

Hyttelivet i Norge har endret seg de siste årene. Fritidsboligene har blitt modernisert, og de har blitt større. Dette utgjør en stor utfordring for både naturen vår og klimaet vårt.

– Den gamle ideen om det enkle hyttelivet stemmer rett og slett ikke lenger. Større størrelse, høyere forbruk og økt antall besøksreiser gjør at fritidsboligene utgjør en belastning på klima og natur. I tillegg blir særlig de moderne hyttene brukt på en annen måte, for eksempel vinterhyttene som man reiser til for å stå på slalåm. Sporter som er anleggsavhengige er dårlige for klimaet, forklarer førsteamanuensisen, forteller Jin Xue, førsteamanuensis ved Institutt for by- og regionplanlegging ved NMBU.

Xue leder et samarbeidsprosjekt som skal undersøke hvordan planleggingsmyndighetene – som for eksempel hyttekommunene – kan regulere ny hyttebygging bedre.

– Fylkeskommunene og kommunene har et stort potensial til å kunne styre utviklingen i en mer natur- og klimavennlig retning, men de har så langt ikke vært i stand til å møte denne utfordringen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har også et ansvar og potensial. De er i prosessen med å revidere dem gamle fritidsboligveilederen, og den nye kommer neste år.

Prosjektet skal styrke planleggingsmyndighetenes rolle i å gjøre utviklingen av fritidsboliger bærekraftig.

– Vi skal se på hva utfordringene for planleggerne er i dag, utvikle planleggingsstrategier for bærekraftige fritidsboliger og heve kompetansen blant planleggere og studenter, sier Xue.

Prosjektet har fått navnet SECPLAN: Planning for Sustainable Second-Home Development. Prosjektet går fra oktober 2021 til oktober 2025 og har blitt tildelt 9,6 millioner kroner av Norges forskningsråd.

Prosjektet er et samarbeid mellom NMBU, Universitetet i Agder, Stiftelsen Telemarksforsking, Aalborg Universitet, Miljødirektoratet, KS, Vestfold og Telemark fylkeskommune, Valdres Natur- og Kulturpark og Øystre Slidre kommune.