Ny prispolitikk er avgjørende for økt proteininnhold i bygg

Med målrettet gjødsling, bedre sortsvalg og ny prispolitikk kan norsk bygg bli mer proteinrikt og gi økt norskandel i fôret.

─ I dag blir bonden belønnet for høy avling, men ikke for fôrkvaliteten. Bygg med ni prosent protein og bygg med tolv prosent protein betales likt, selv om fôrverdien er veldig forskjellig, sier professor Morten Lillemo ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU

Bygg er det mest dyrkede kornslaget i Norge, og dekker omtrent halvparten av alt kornareal. For mange bønder representerer det et trygt valg med stabil avling og lav risiko. De mer utfordrende dyrkingsforholdene de siste ti–femten årene har bidratt til økt produksjon av bygg.

Gjennomsnittlig proteininnhold i bygget er rundt 10 prosent, men mange moderne sorter ligger ned mot 9 – 9,5 prosent. For kraftfôrindustrien, som trenger et proteinrikt råstoff, betyr det at norsk bygg ikke strekker til.

Resultatet er et økt behov for import av proteinråvarer som soya og raps. Dermed går utviklingen stikk i strid med ambisjonene om høyere selvforsyningsgrad og bedre utnyttelse av norske fôrressurser.

Store investeringer fører til krav til høyt proteininnhold i kraftfôret

Husdyrproduksjonen er blitt veldig spesialisert. I melkeproduksjon gjør bøndene store investeringer i fjøs med melkerobot, og er avhengige av at økonomien i drifta går i hop. For å utnytte potensialet i melkeproduksjon må bøndene stille høye krav til proteininnholdet i fôret. Det samme gjelder også i svine- og kyllingproduksjon. For å få komponert et riktig kraftfôr må det suppleres med soya og raps.

─ I dette situasjonsbildet hadde det vært gunstig å øke proteininnholdet i det fôrkornet vi produserer i Norge, sier Lillemo.

Endret gjødslingsstrategi og nye plantesorter

I forskningsprosjektet ProteinBar, ledet av Lillemo, har forskere ved NMBU, NIBIO og Graminor sammen med sentrale aktører i kornbransjen sett på mulighetene for å øke proteininnholdet i bygg.

─ Små endringer kan få stor effekt. For det å øke proteininnholdet i alt norsk bygg med to prosentenheter tilsvarer omtrent det samme bidraget som hele det teoretiske potensialet for åkerbønneproduksjon i Norge, sier Lillemo.

Tidspunktet for nitrogengjødsling avgjør proteininnholdet

Bruk av presisjonsteknologi gjør det stadig enklere å tilpasse gjødslingen. Satellittdata og sensorteknologi gir bønder bedre oversikt over plantenes nitrogenstatus og behov, noe som gir mulighet for mer målrettet delgjødsling. Det kan øke nitrogenutnyttelsen i plantene og redusere risikoen for klimagassutslipp og avrenning til miljøet.

Tidlig gjødsling med nitrogen gir høy avling, men relativt lavt proteininnhold. Fordi det er mer energikrevende for planten å produsere protein enn å produsere stivelse går proteininnholdet ned når avlingsnivået er høyt. Senere delgjødsling har derimot større effekt på protein enn på avling, og øker proteininnholdet.

─ Men uten merbetaling for proteinet vil det alltid lønne seg å maksimere avling på bekostning av proteininnholdet, sier Lillemo.

En del av ProteinBar-prosjektet går nettopp på å se på effekten av ulike gjødslingsstrategier både på avling og proteininnhold.

─ Vi har fått frem ganske god dokumentasjon på hva som er potensialet for å løfte proteininnholdet ved hjelp av gjødsling, sier Lillemo.

Sortsvalg, genetikk og planteforedling

Et annet hovedspor i prosjektet er genetikken. Forskerne tester både moderne og historiske byggsorter, helt tilbake til 1980-tallet.  250 sorter og foredlingslinjer er blitt testet på to nitrogengjødslingsnivåer i to sesonger, på to lokaliteter. Resultatene viser stor genetisk variasjon i proteininnhold i sortene. Variasjonen spenner fra 9,5 til 12,5 prosent protein.

Noen av de mest høytytende toradssortene som brukes i dag, som Thermus, Annika og Ismena, har et stort avlingspotensial, men et lavt proteininnhold.  Det finnes imidlertid eldre sorter, som Olve fra 1990-tallet, med betydelig høyere proteininnhold, men disse har lavere avlingspotensial.

Sammen med Graminor jobber forskerne med å identifisere genetiske markører som kan brukes som seleksjonsverktøy i foredlingsarbeidet. Målet er nye sorter som kombinerer høy avling med høyt proteininnhold.

Proteinets kvalitet

Byggprotein har den svakheten at det inneholder relativt lite av enkelte essensielle aminosyrer, som lysin. Hos drøvtyggere er ikke aminosyreprofilen avgjørende fordi mikrobene i vomma omsetter proteinet og modererer ubalansen. Men for svinefôr må dette suppleres med aminosyrer for å få riktig aminosyreprofil på kraftfôret.

– Sånn sett er det gunstig å ha en viss innblanding av soya og raps i fôr til gris, og for så vidt åkerbønner og erter også. Likevel er bildet i dag annerledes enn tidligere, for aminosyrer produseres nå industrielt til en lav pris, og er ikke lenger det samme problemet som for 20 år siden, sier Lillemo.

En annen sortsegenskap, stivelsesviskositet, er en utfordring ved å bruke bygg til fjørfe. Men ny forskning viser at det er faktisk godt mulig å bruke mer bygg også i kraftfôret til kylling og annet fjørfe.

Fôr til gris med 90 % bygg

I løpet av forskingsprosjektet ble det gjennomført et storskala fôringsforsøk med gris. Et parti på 40 tonn høyproteinbygg ble brukt til å lage kraftfôr med opptil 90 prosent norsk bygg. Resultatene viser at det ikke var merkbare forskjeller i tilvekst på grisen, og det viser at det er fullt mulig å bruke svært mye norsk bygg, dersom proteininnholdet er høyt nok.

Politikk, pris og bransjens rolle

Prosjektet nærmer seg nå slutten, og fokus flyttes mot spørsmålet om prispolitikken. Det at systemet ikke belønner proteinet, mener Lillemo er en hovedårsak til dagens situasjon.

– Så lenge bonden bare får betalt for kilo og ikke for kvalitet, vil heller ikke sortsvalget endre seg, sier han.

Små prisforskjeller kan ha stor effekt. Ifølge Lillemo kan bare noen få øre i merbetaling per kilo være nok til å påvirke sortsvalg i favør av sorter med høyere proteininnhold på sammenlignbare avlingsnivå. Skal det derimot lønne seg å gjødsle for høyere proteininnhold må man velge gjødslingsstrategier som gir avlingsøkning i tillegg til mer protein.

─ Vi kommer heller ikke utenom tollvernet, sier Lillemo. Det er relativt sett ganske billig for kraftfôrindustrien å importere for eksempel soya og rapsmjøl, så marginene i fôrindustrien er ikke særlig store i forhold til hva som er økonomisk lønnsomt for en kraftfôrfabrikk.

Økonomien er nøkkelen til økt proteininnhold i bygg

─ Kornbonden må få betalt for å øke proteininnholdet gjennom sortsvalg og gjødsling. Det må lønne seg for fôrindustrien å bruke norske fôrråvarer og norske fôrråvarer må gi merverdi for husdyrbonden, sier Lillemo.

Prosjektets sluttseminar arrangeres 22. oktober på Gardermoen, der resultater og veivalg legges fram i samarbeid med bønder, industri og landbrukspolitiske aktører.

Faktaboks
Det fireårige prosjektet ProteinBar (2023 – 2026) ledet av NMBU har med aktører langs hele verdikjeden. Målet er å øke proteininnholdet i bygg ved å implementere behovstilpassede delgjødslingsstrategier, foredle frem byggsorter med høyere proteininnhold og å legge til rette for realisering av en prispolitikk som gjør det lønnsomt for bonden å produsere bygg med høyere proteininnhold. Resultatet vil bli redusert avhengighet av importerte proteinråvarer.