De vanligste tabbene nordmenn gjør ved refinansiering av gjeld

Daværende daglig leder i Lendo, Ådne Skjelstad uttalte i forbindelse med Arendalsuken 2019 at omkring 75% av alle lån uten sikkerhet i dag går til refinansiering av eksisterende gjeld.

Blant de som refinansierer gjelden sin er det i hovedsak 2 metoder som benyttes:

• Et nytt lån uten sikkerhet opprettes - Det nye lånet innvilges med en lavere effektiv rente og brukes til å slette flere dyre smålån og kreditter.
• Refinansiering via boliglån - Kredittgjelden bakes inn i boliglånet for å kunne redusere renten.

Til samme tid er det visse feil mange begår etter de har fått innvilget søknaden, særlig når det kommer til lånets nedbetalingstid.

Forholdet mellom nedbetalingstid, renter og avdrag

Majoriteten av de som søker om refinansiering har et ønske om å redusere renten på forbruksgjeld.

En rekke forbrukslån og kredittkort leveres i dag med effektive renter som overstiger 20%, noe som igjen fører til en ekstra belastning på husholdningsøkonomien.

Refinansieringslånet vil derfor ha en lavere rente, som i teorien vil føre til en kortere nedbetalingstid.

Lavere rente gjør at en større andel av terminbeløpet (månedlige betalinger) går til å dekke avdrag på gjelden, fremfor gjeldsrenter til banken. Derfor vil lånet kunne innfris på et tidligere tidspunkt gjennom at avdragene øker.

Feilen mange gjør er å benytte de månedlige besparelsene på annet forbruk. Dermed forsvinner den økonomiske fordelen ettersom lånets nedbetalingstid utvides.

Tar grep for sent

En annen felle er å utsette refinansieringen til det er for sent. Ved mislighold av gjeld vil kreditor henvende seg til et inkassoselskap. Betaler man ikke inkassokravet i tide vil saken sendes videre til namsmannen. Dette er statens representant, og de står ansvarlig for tvangsinndrivelse av økonomiske krav.

I tillegg til at saken havner hos namsmannen vil det også registreres en betalingsanmerkning på låntakers navn. Denne blir synlig for alle norske banker og finansieringsselskap. Og har man først fått en betalingsanmerkning er det tilnærmet umulig å få innvilget et nytt lån til refinansiering av gjeld.

Anmerkninger skal slettes så fort kravet er oppgjort, men i noen tilfeller kan det ta lenger tid. Låntaker bør selv sjekke at anmerkningen fjernes omgående, og eventuelt ta kontakt med kredittbyråene hvis det trekker ut i tid.

Mislighold er dyrt

Mislighold av gjeld vil føre med seg store ekstrakostnader for skyldner, som ofte kan forverre situasjonen. Ta inkassosalærene som et eksempel:

I Norge opererer inkassoselskapene med ulike salær, i henhold til størrelsen på kravet. Såkalt “tungt inkassosalær” er det dyreste, og oppjusteres trinnvis i takt med kravets størrelse.

Misligholder man en gjeld på 60.000 kroner vil det tunge inkassosalæret alene tilsvare 2.800 kroner. Går saken videre til namsmann vil det legges til rettsgebyr for utleggsforretning på 1.992 kroner. (Kilde - Tabell for rettsgebyr 2020 - Virke.no)

På toppen av disse gebyrene kommer forsinkelsesrenter. Med andre ord vil mislighold kunne påføre skyldner flere tusen kroner i ekstraomkostninger.

Mer om refinansiering i Norge

Refinansiering er unntatt noen av de reglene som gjelder for innvilgelse av forbrukslån i Norge. Det gjøres blant annet unntak for maksimal nedbetalingstid på nye lån som går til refinansiering. 

Forbrukslån har en maks tidsramme på 5 år, mens refinansiering har en grense på 15 år, gitt at låntakers eksisterende gjeldskrav har en tilsvarende nedbetalingsplan (Kilde - www.refinansiere.net).

Renten som gis på det nye lånet vil fastsettes i tråd med resultatet av bankens kredittvurdering. Blant de som søker om å refinansiere vil det nærmest alltid lønne seg å slette gjelden ved hjelp av boliglånet.

Forutsetningen er at gebyrene ikke spiser opp de økonomiske besparelsene og at man forholder seg til en fastsatt betalingsplan.