Dataspillavhengighet er nå en offisiell diagnose

WHO la i fjor sommer frem et forslag om å gjøre «Gaming Disorder», på norsk «dataspillavhengighet», til en offisiell diagnose. Nylig stemte de 194 medlemslandene for å godkjenne forslaget.

– En offisiell diagnose kan gjøre det lettere for spesialisthelsetjenesten å prioritere nye og bedre hjelpetiltak og kompetanseheving blant fagfolk. På den måten er det større sjanse for å fange opp spillere som får alvorlige problemer som går over i avhengighet, sier Velsand.

Advarer mot stigmatisering

Tall fra Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse 2018 viser at 63 prosent av jentene og 96 prosent av guttene i alderen 9-18 spiller dataspill. Dataspill er med andre ord en fritidsaktivitet svært mange barn og unge holder på med i løpet av oppveksten.

– Selv om noen barn og unge spiller mye dataspill i perioder, betyr ikke det at de er avhengige. Denne diagnosen må brukes med forsiktighet, sier Velsand.

– I mange tilfeller der barn og unge spiller så mye at det går ut over dagliglivet, viser det seg å være andre årsaker som ligger bak. Spillingen blir et symptom på at noe er galt. Ofte kan disse periodene være begrenset til en fase i livet, og for mange går det over uten at problemene er av en slik art at det er snakk om avhengighet, sier Velsand.

Må ha omfattende problemer over tid

Diagnosen blir tatt i bruk fra 1. januar 2022. For å få diagnosen som dataspillavhengig må følgende tre punkter være oppfylt over en tid på 12 måneder eller mer:

1. Manglende kontroll over spillingen med hensyn til for eksempel frekvens, intensitet, varighet og evne til å avslutte
2. Spillingen prioriteres foran andre normale aktiviteter og interesser i livet
3. Spillingen fortsetter eller øker til tross for de negative konsekvensene den fører med seg til den går ut over normale hverdagsaktiviteter som skole/jobb, familieliv og det sosiale livet