Dårligere matvaner etter koronatiltakene

Norsk koronamonitor fra Opinion har intervjuet 2.642 nordmenn om hvordan deres matvaner er blitt etter koronautbruddet. En av ti spiser sunnere mat nå sammenlignet med før koronautbruddet. Dobbelt så mange, to av ti, spiser mindre sunt. Syv av ti sier matvanene er uendret.
Hverdagsrutiner snudd på hodet
Ernæringsrådgiver for Opplysningskontoret for frukt og grønt, Iselin Bogstrand Sagen, mener årsakene til at matvanene endres kan være mange, men at det henger sammen med at hverdagsrutinene er betraktelig endret for de fleste.
- Mange er permitterte, mange føler seg ensomme, og mange har mistet kontroll over hvilken dag det er. Mange er på hjemmekontor og skal samtidig passe barn, og kanskje også inntre i rollen som lærer for barna sine. Når hverdagsrutinene våre blir satt på prøve, blir også matvanene våre satt på prøve, mener Sagen.
I de fleste kostholdsundersøkelser ser man et tydelig skille i matvanene mellom dem med lav og høy utdannelse. De med høyere utdannelse har vanligvis sunnere matvaner enn de med kortere utdannelse. Når hverdagsrutinene våre blir snudd på hodet spiller det visst ingen rolle hvilken bakgrunn man har.Uansett utdanningsnivå viser Opinions undersøkelse at en stor andel, spesielt unge voksne oppgir å ha fått dårligere matvaner i denne perioden. Bare noen ganske få hevder å ha bedre matvanene sine.
Det kan ikke være lørdag hele uken
- De fleste vet nok godt hva de bør spise mindre av. Nå gjelder det bare å ta kontroll, og gjennomføre. Husk at det ikke er et offer å gi slipp på de dårlige matvanene, det er vel heller tvert om. Fargerik, frisk og god mat gjør godt for både kropp og sjel.
Hvordan unngå at koronatiltakene blir en trussel for folkehelsen?
Dårlige matvaner og lite fysisk aktivitet er oppskriften for å gå opp i vekt. Overvekt og fedme er assosiert med en rekke livsstilsrelaterte sykdommer, som hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, for å nevne noen. Det er i tillegg uten tvil langt vanskeligere å gå noen kilo ned enn opp. Så ikke gå i fellen med å tenke "Ja, men jeg tar det av igjen etter at hjemmekontortilværelsen er over".
Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk. I tillegg anbefales det å begrense inntaket av rødt kjøtt, salt og sukker. Det anbefales også at vi spiser minst 500 g frukt og grønnsaker hver dag, halvparten av hver.
Spiser du mer av det som er ekstra bra for kroppen blir det langt mindre plass til det vi bør spise litt mindre av. Ernæringsrådgiverens beste tips er derfor å fylle halve tallerkenen med frukt og/eller grønnsaker til hvert måltid.
- Det kan for eksempel være halve middagstallerkenen med en gresk salat, grillede grønnsaker eller bakte rotgrønnsaker. Eller havregrøt toppet med bær og et glass appelsinjuice.
Hun forklarer at frukt og grønnsaker er en svært viktig kilde til kostfiber og mange viktige vitaminer og mineraler. Kostfiber bidrar til at vi holder oss mett lengre og til et stabilt blodsukker. Noe som kommer godt med for å få søtsuget under kontroll.
Spis ordentlige måltider
Sult og lavt blodsukker gjør det lett å gå på jakt i skuffer og skap. Et godt råd er å spise gode fargerike måltider som gjør deg skikkelig mett.
- To tynne knekkebrød med smøreost til lunsj holder ikke helt til middag, da er det lett å gå på en smell.
Sørg for bra hverdagssnacks
Det kan være enkelt og fristende å «kose seg litt ekstra» i denne merkelige tiden, og det kan på mange måter være en fin holdning å ha. Tenk bare over hva som skal til for å kose seg. Styr unna søtsakene til hverdags og fyll heller på med snacks som både smaker godt og er bra for helsen. Frukt og grønnsaker både kan, og bør, spises gjennom hele dagen. Et godt tips er å la grønnsaker og dipp stå fremme. Lag en deilig tzatziki og kutt gulrot, kålrot og agurk i staver og dypp i vei.
- Start nå. Ta de gode matvanene tilbake.
Kilder: https://opinion.no/2020/04/farvel-til-sunn-mat-i-koronakrisen/
Nøkkelord
Kontakter
Iselin Bogstrand SagenKommunikasjonsrådgiver/ernæringsfaglig rådgiver
Kommunikasjonsrådgiver med ernæringsfaglig kompetanse med ansvar for ekstern og intern kommunikasjon rundt temaer som omhandler kosthold og helse. Er opptatt av å formidle kunnskap om ernæring på en forståelig og inspirerende måte, og ikke minst spre matglede. Målet er 5 om dagen til hele befolkningen.
Gerd ByermoenKommunikasjonssjef
Har ansvar for å tilrettelegge vår interne og eksterne kommunikasjon og er blant annet hovedkontakt for alle mediehenvendelser. Er opptatt av å formidle kunnskap om frukt og grønnsaker og ikke minst spre matglede.
Bilder


Om Opplysningskontoret for frukt og grønt
Opplysningskontoret for frukt og grønt arbeider for å inspirere hele Norges befolkning til mer fargerike måltider med frukt, bær og grønnsaker.
Vårt arbeid er nøytralt uten hensyn til merkevarer. Vår hovedstrategi er å stimulere til "5 om dagen" for hele Norges befolkning, ved å fylle halve tallerkenen med grønt. Vi fremhever fordelene ved produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge.
Følg pressemeldinger fra Opplysningskontoret for frukt og grønt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Opplysningskontoret for frukt og grønt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Opplysningskontoret for frukt og grønt
«5 om dagen»-barnehager gir barna mer frukt og grønt29.8.2025 08:11:36 CEST | Pressemelding
Ny undersøkelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) viser markant forbedring de siste ni årene.
Dårligere matpakker når barna blir eldre – grønt faller bort og lyst brød tar over20.8.2025 07:30:00 CEST | Pressemelding
En fersk undersøkelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) viser tydelige forskjeller i hva barn får med seg i matpakken – avhengig av alder. Mens barneskoleelever (5–12 år) i stor grad får med seg frukt, grønnsaker og grove brødvarer, blir matpakkene både enklere og mindre næringsrike når barna blir tenåringer.
Altfor mange barn får energibar i matpakken – burde vært mer frukt og grønt11.8.2025 10:30:12 CEST | Pressemelding
Én av fire barn i alderen 11–12 år får med seg energibar i skolesekken. Samtidig mangler mange noe av det aller viktigste: frukt og grønnsaker. Over halvparten av elever mellom 11-16 år får ikke med frukt eller bær, og over 70 prosent mangler grønnsaker eller salat.
7 av 10 barnehageansatte rapporterer om klemmeposer i matpakkene8.8.2025 13:44:56 CEST | Pressemelding
En ny undersøkelse viser at 72 % av barnehageansatte sier de ser klemmeposer i barnas matbokser (1). Søte klemmeposer hører ikke hjemme i matboksen, sier ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).
Ligger an til rekordår for norske epler29.7.2025 07:30:00 CEST | Pressemelding
De siste fruktprognosene fra Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS) antyder at det kan høstes rekordmye epler i år. Det lover godt for alle som ønsker å nyte norske epler langt utover høsten – og kanskje helt til påske.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom