NGI

Da Norge ble stille

Del
Da korona-pandemien rammet Norge stoppet landet nesten opp. Det så vi tydelig på bildene av tomme gater og i ledighetsstatistikken. Men vi så også tegn på at Norge stoppet opp andre steder. Jorden rystet målbart mindre i Norge da vi begynte å holde oss hjemme og holde avstand.

Skrevet av: Steven Gibbons (Norges Geotekniske Institutt) og Mathilde B. Sørensen (Universitetet i Bergen).

View English version of this release.

Som seismologer er vi interesserte i hvordan jorden beveger seg. Målingene våre gir oss viktig informasjon om hvor det skjer jordskjelv, sprengninger og andre store smell. Men vi måler også de rystelser som oppstår når havet slår mot kysten eller når vi mennesker beveger oss rundt i biler, tog og til fots.

Bevegelsene er små, vanligvis bare noen nanometer. Men de registreres tydelig på de følsomme måleinstrumentene. Denne typen rystelser kaller vi for støy. Støyen ønsker vi vanligvis å filtrere bort slik at signalene vi er interesserte i blir så tydelig som mulig.

Målestasjon i kjelleren på realfagsbygget

I Norge er det Norsk Nasjonalt Seismisk Nettverk (www.skjelv.no) som overvåker jordens bevegelser. Universitetet i Bergen (UiB) har ansvar for driften av en rekke stasjoner på det norske fastlandet og i Arktis. En del av stasjonene er plassert nær de større byene der nivået av menneskeskapt støy er høyt. Det er for eksempel plassert en målestasjon i kjelleren på Realfagbygget ved UiB, midt i Bergen sentrum. Det er her vi ser hvordan korona-tiltakene påvirker jordens bevegelser.

Figuren viser støynivået som ble registrert på målestasjonen i Bergen i perioden fra 1. februar til 15. april 2020. Dager med mye støy gir et stort utslag på kurven. Hvis man bare ser på februar er det tydelig at det er et regelmessig mønster i støyen. Det er mye mer støy på dagtid enn om natten. Støyen er også kraftigere på dagtid i ukedagene enn i helgen. Man ser også en klar tendens til at det er mindre støy på fredager enn på andre ukedager. Dette er noe som går igjen på flere av målestasjonene og skyldes nok at mange innimellom tar seg fri en fredag.

Ser vi videre frem i tid på grafen begynner vi å se effekten av korona-tiltakene. Allerede fra den 13. mars, da regjeringen forbød store arrangementer, ble støynivået noe mindre. En uke senere da skoler, barnehager og en rekke virksomheter stengte, gikk støyen kraftig ned. Dette gjaldt både i ukedagene og i helgene. Jorden rystet rett og slett mindre i Bergen.

Påsken i Bergen like rolig som før

Videre innover i april ser vi at det var en rolig påske  i Bergen. Dette er noe vi ser hvert år. Når bergenserne drar på hytten roer jorden ned seg og ryster mindre. Men i år var det allikevel annerledes. I år tilbrakte bergenserne påsken hjemme med hytteforbud og familiekos over nett. Til tross for dette var rystningene i Bergen lavere enn en normal helg. Bergenserne holdt seg med andre ord hjemme.

Vi har sett på tilsvarende kurver for alle UiBs seismografer på det norske fastlandet, og tendensen er klar. På alle målestasjoner nær de største byene ser vi en tydelig endring i støyen etter korona-tiltakene ble innført.

De fleste av våre instrumenter er plassert langt ute på landet og er derfor lite påvirket av menneskelig aktivitet. Her forventer vi ikke å se noen endring i støyen som følge av korona-tiltakene. Men på instrumentene som befinner seg nærmere byene er effekten tydelig. Jorden ryster mindre når vi er hjemme og holder avstand.

Internasjonalt samarbeid

Kan vi da bruke disse målinger til å overvåke om nordmennene overholder korona-tiltakene? Neppe. Til det er det for langt mellom målestasjonene, og støybildet er for komplekst. Vårt hovedmål er å overvåke jordskjelv på fastlandet og på norsk sokkel. En bedre forståelse av støybildet vil hjelpe oss å finne jordskjelv og steinrassignaler i bakgrunnsstøyen.

Koronakrisen har motivert en global dugnad blant både profesjonelle og amatørseismologer for å kartlegge byens hjerteslag verden over. Det nye fokuset på hvordan støybildet forandrer seg over tid vil hjelpe oss i den daglige tolkningen av jordens rystelser.

Artikkelen ble publisert i Aftenposten Viten 24. april 2020.

View English version of this release.

Kontakter

Bilder

Lenker

Om NGI

NGI
NGI
Sandakerveien 140
0484 Oslo

22 02 30 00http://www.ngi.no

På sikker grunn

NGI – Norges Geotekniske Institutt – er et uavhengig, internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag, der vi integrerer kunnskap mellom geoteknikk, geologi og geofysikk. Vår forskning gir kunnskap som styrker norsk næringsliv til å løse noen av de viktigste utfordringene vi står overfor innenfor klima, miljø, energi og naturfarer.

Siden opprettelsen av NGI på starten av 1950-tallet har vi tiltrukket oss dedikerte fagfolk og eksperter på bruk av geomaterialer som byggegrunn og byggemateriale, skredproblematikk og forurensning av grunnen. Utvikling og anvendelse av ny teknologi står helt sentralt i vår virksomhet for å finne bærekraftige løsninger og sikre at vi bygger et samfunn på sikker grunn. Vår ekspertise og løsninger er kjent og etterspurt i store deler av verden.

NGI er organisert som en privat stiftelse med hovedkontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim, forskningsstasjon for snøskred på Strynefjellet, kontor i Stryn, og utenlandskontorer i Houston, Texas, USA, og i Perth, Western Australia, i tillegg til samarbeidsavtaler med veletablerte selskap og institusjoner i store deler av verden.

Som en av hovedpartnerne støtter NGI Ingeniører Uten Grenser (IUG) økonomisk og gjennom å bidra med ingeniørkompetanse til IUGs oppdrag for norske bistandsorganisasjoner.

Følg pressemeldinger fra NGI

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra NGI på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra NGI

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye