FN-sambandet

Covid-19 forsterker de digitale kjønnsforskjellene

Del

DENNE UKA I FN: Hver mandag gir vi deg informasjon om ukas viktigste hendelser i FN.

Erfaring fra tidligere pandemier viser at kjønnsforskjellene øker i kjølvannet av disse. Nå er det bekymring for at covid-19 vil forsterke de digitale kjønnsforskjellene. Foto: Robin Worrall / Unsplash
Erfaring fra tidligere pandemier viser at kjønnsforskjellene øker i kjølvannet av disse. Nå er det bekymring for at covid-19 vil forsterke de digitale kjønnsforskjellene. Foto: Robin Worrall / Unsplash

FNs sikkerhetsråd

Estland har presidentskapet i Sikkerhetsrådet i mai.

Grunnet korona fortsetter Sikkerhetsrådet med digitale møter.

Det er fortsatt usikkert om valget til Sikkerhetsrådet der Norge konkurrerer om et sete kan gjennomføres 17. juni, som planlagt. Det jobbes på spreng for å finne en løsning på situasjonen.

Foreløpig foregår alle møter og debatter i Generalforsamlingen digitalt.

Aktuelt

Covid-19 forsterker de digitale kjønnsforskjellene

6. mai publiserte UN Womens leder, Phumzile Mlambo-Ngcuka, og Plans internasjonale leder, Anne-Birgitte Albrectsen, kronikken «Vi kan ikke tillate at covid-19 forsterker de digitale kjønnsforskjellene». I kronikken utrykker de bekymring for at pandemien skal føre til en ytterligere kjønnsbasert forskjell i adgangen til Internett og mobiltelefoner. De viser til at på verdensbasis har 17% flere gutter og menn digital tilgang, og at denne forskjellen er økende. Erfaring fra andre pandemier viser at kjønnsforskjellene øker i kjølvannet av disse.

Forfatterne mener at vi kan bruke krisen til å oppnå det motsatte, hvis det handles raskt og innovativt. De argumenterer at tilgang til Internett burde vært en menneskerettighet og at bærekraftmålene forplikter verdenssamfunnet til å sørge for at alle har tilgang til digital kompetanse. 

Møter i FN

FNs medisinske direktør fraråder fysiske møter ut juni måned. Presidenten for generalforsamlingen har startet planleggingen av alternative møteformer og omberamming av møter. Sistnevnte er vanskelig fordi det vil mangle møterom i FN fordi avstandsregler må følges og fordi det er stor restanse av utsatte møter.

Trenger flere bidrag

Gjennom den globale, humanitære responsplanen har FN bedt om totalt 6,7 billioner amerikanske dollar, men så langt har bare 1 billion dollar kommet inn.

FNs økonomiske situasjon

2020 er et nytt rekordår i form av manglende innbetalinger av pliktige bidrag på FNs regulære budsjett. FNs økonomiske situasjon er dårlig og koronapandemien forverrer situasjonen. Dette har gitt seg utslag i ansettelsesfrys for stillinger, streng kostnadsstyring og tilbakeholdte midler til troppebidragsytende land.

ECOSOC møte om covid-19 respons i dag

Det jobbes nå for å tilpasse FNs arbeidet til krisen. WHOs leder og Høykommissæren for menneskerettigheter er blant deltakerne.

FN-bekymring over menneskerettighetsbrudd i Venezuela

FN-eksperter er bekymret over menneskerettighetssituasjonen i Venezuela.

Journalister, advokater og medisinsk personell opplever gjengjeldelse og risikerer varetektsfengsling fordi de uttrykker bekymring over forholdene i landet, mener ekspertene.

Ifølge ekspertene, er det ingen tvil om at regjeringen står overfor mange utfordringer akkurat nå, men menneskerettigheter kan ikke settes på vent. Selv i en tid som dette har myndighetene fortsatt en plikt til å beskytte folks grunnleggende rettigheter, sa ekspertene. De krever en handlingsplan for å hindre at den økonomiske krisen i landet svekker menneskerettighetene.

Samtidig ber ekspertene om at de økonomiske sanksjonene mot Venezuela blir opphevet.

I Norge oppfordrer Latin-Amerikagruppene (LAG) til å oppheve de norske sanksjonene mot Venezuela, for å bedre økonomien i landet, og dermed skape mulighet for å håndtere landets problemer bedre.

FN kritiserer amerikanske land for dårlig fengselsforhold i møte med COVID-19

FNs høykommissær for menneskerettigheter varsler at forholdene i mange av fengslene både i Nord- og Sør-Amerika er dypt bekymringsverdige. Forholdene gjør at det er høy fare for spredning av koronaviruset, der flere tusen fanger og fengselsansatte allerede er smittet. De usikre forholdene har utløst fengselsopprør i flere land. FN minner landene på at de har et folkerettslig ansvar for å sikre et minimum av god fysisk og mental helsestandard for fangene, ifølge de såkalte Nelson Mandela-reglene.

UNICEF bekymret over nyfødtes helse

Over hundre millioner nye verdensborgere har blitt født etter utbruddet av koronapandemien. FNs barnefond UNICEF er bekymret for at mange gravide og nyfødte ikke får den medisinske hjelpen de trenger på grunn av et overbelastet helsevesen.

Nye mødre og nyfødte barn står overfor systemer i krise, inkludert overbelastede helsestasjoner, utstyrsmangel; og mangel på kvalifisert helsepersonell.

  - Vi kan hjelpe til med å redde liv ved å sørge for at hver gravid mor får den støtten hun trenger for å føde trygt i månedene som kommer, sier UNICEFs direktør Henrietta Fore.

Spesialrapportør om koronapandemiens effekt på de mest sårbare i arbeidslivet

FNs spesialrapportør for moderne slaveri, Tomoya Obokata, oppfordrer myndigheter verden over å styrke beskyttelsen av de som er mest utsatt for å bli utnyttet i arbeidslivet. Hvis tiltak ikke blir iverksatt kan den forverrede økonomiske situasjonen, som følge av pandemien, føre til en rask økning i antallet som blir offer for menneskehandel og andre former for utnyttelse i arbeidslivet, ifølge uttalelsen.

FN-topp sier koronapandemien har synliggjort urettferdighetene i arbeidslivet     

På arbeidernes dag 1. mai skrev Guy Ryder, generaldirektøren i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), en kronikk om arbeidernes situasjon før og etter koronapandemien. Han oppfordrer her til at den «nye normalen» som kommer etter pandemien bør være en «bedre normal» for arbeidslivet enn den situasjonen som var før, siden situasjonen lenge har vært preget av dårlige arbeidsforhold for millioner av arbeidere.

Stengte skoler over hele verden

På det meste var skoler og utdanningsinstitusjoner for 92% av verdens elever og studenter stengt grunnet koronakrisen. I mange land har skolene begynt å åpne igjen, men fortsatt møter 70,6% av verdens skolebarn og studenter stengte skoleporter.

Fra FN-kalenderen i mai

11. mai: Verdens dag for trekkfugler

15. mai: Internasjonal familiedag

16. mai: Internasjonal dag for å leve sammen i fred

17. mai: Verdens telekommunikasjon- og informasjonsdag

17. mai: Vesak - dagen

20. mai: Verdensdagen for bier

21. mai: Verdens dag for kulturelt mangfold

22. mai: Internasjonal dag for biologisk mangfold

23. mai: Internasjonal dag for å stoppe fistula

29. mai: Internasjonal dag for fredsbevarende personell

31. mai: Verdens tobakksfrie dag

Arrangementer

12. mai: Webinar om barn i krig

14. mai: Diktatur v. demokrati - hvem er best på krisehåndtering?

15. mai: Digital fredagskaffe: Menneskerettighetsbrudd i verdikjeder

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Erfaring fra tidligere pandemier viser at kjønnsforskjellene øker i kjølvannet av disse. Nå er det bekymring for at covid-19 vil forsterke de digitale kjønnsforskjellene. Foto: Robin Worrall / Unsplash
Erfaring fra tidligere pandemier viser at kjønnsforskjellene øker i kjølvannet av disse. Nå er det bekymring for at covid-19 vil forsterke de digitale kjønnsforskjellene. Foto: Robin Worrall / Unsplash
Last ned bilde

Om FN-sambandet

FN-sambandet
FN-sambandet
Storgata 33 A
0184 Oslo

22 86 84 00http://www.fn.no

FN-sambandet jobber for økt kunnskap om FN og internasjonale spørsmål. Vi har seks distriktskontorer som dekker hele landet. Det finnes FN-samband i mer enn hundre land.