Covid-19 bremser energiforbruket, men ikke nok

I 2050 vil elektrisitet fra fornybare kilder utgjøre nær 50 % av verdens energiforbruk. Vi vil også bruke energien på en langt mer effektiv måte. Dette er noen av konklusjonene i forskningsrapporten «Energy Transition Outlook», som presenteres på en virtuell konferanse i Oslo i morgen.

Pandemien bremser energiforbruket

30 år kan virke langt fram, men 2020 har vist at mye kan skje også på kort tid. Pandemien har ført til at verdens økonomiske aktivitet vil krympe med omtrent 9 % i år, og adferdsendringer som videokonferanser og hjemmekontor erstatter mer energikrevende alternativer.

Våre analyser viser også at pandemien etterlater et varig avtrykk i form av lavere energietterspørsel. I 2020 faller etterspørselen for energi med 8 % sammenlignet med 2019. Energiforbruket vårt vil ligge mellom 6 og 8% lavere enn våre beregninger viste før COVID-19 - hvert eneste år fram mot 2050.

Vi har allerede sett toppen når det gjelder CO2-utslipp fra vårt energiforbruk, utslippene blir aldri igjen så høye som de var i 2019.  

Remi Eriksen konsernsjef og administrerende direktør i DNV GL, sier:

«Det mest oppsiktsvekkende er at til tross for synkende utslipp, og en nedadgående etterspørsel etter energi, faller ikke utslippene nok til å nå klimamålene. For å nå målene, vil verden måtte redusere utslipp like mye som i år, hvert ENESTE år fremover de neste 30 årene.»

«Det er selvfølgelig på ingen måte bærekraftig å stenge samfunnet så fullstendig som i år, og vi må finne bedre og mer varige løsninger for å redusere utslipp fremover som ikke medfører tilsvarende menneskelig lidelse.»

Hva med Norge?

Energi fra fossile kilder som olje og gass er viktig for Norge, og vil fortsette å være viktig - også for resten av verden. I om lag fem år til vil olje være den største energikilden globalt. I 2026, vil gass gå forbi olje som den største energikilden, og gassproduksjon vil øke frem til 2035. Også i 2050 vil gass fortsatt være den største energikilden globalt.

I en verden som søker netto nullutslipp innen 2050, vil det være behov for avkarbonisering av gass, men det kommer i gang alt for sent og alt for sakte i henhold til våre beregninger. Det er først i 2035 at virkemidler slik som karbonprising virkelig får i gang omstillingen.

I 2050 vil fortsatt kun 13% av naturgassen være avkarbonisert - halvparten ved å omdanne gassen til blå hydrogen og den andre halvparten ved karbonfangst og lagring - for eksempel i gasskraftverk og i tungindustri. Dette er en utfordring – også for Norge som i dag er helt avhengig av gasseksport til et stadig grønnere Europa. Samtidig representerer det en mulighet for utvikling av nødvendig teknologi og løsninger for produksjon av hydrogen og for karbonfangst og lagring (CCS).

3.000 Hywind Tampen

Dersom en ser på de områdene hvor omstillingen går raskt, er det verdt å trekke fram økt tilgang til fornybar energi. I løpet av de neste 30 årene vil eksempelvis solkraft 20-dobles, og vindkraft 10-dobles. Også det representerer muligheter for Norge.

Det er bare to år siden Equinor åpnet verdens første offshore vindpark ved Buchan Deep, på kysten av Skottland.  Om nye to år skal Equinors Hywind Tampen prosjektet levere strøm fra 11 flytende turbiner, hver på 8 megawatt.

Vår analyse viser at i 2050 vil flytende havvindkraft globalt ha en kapasitet på 250 gigawatt – med andre ord; dette tilsvarer 3.000 Hywind Tampen-parker innen 30 år. Nær 500 av disse forventes i Europa.

Rask, men ikke rask nok

Norske politikere og norske forbrukere har ledet an i omstillingen fra fossilt drevne biler til elektriske biler. Mens en forbrenningsmotor nyttiggjør kun om lag 30 % av energien til fremdrift, vil tilsvarende tall for en el-bil være nær 90 %.

DNV GL forventer at det vil være 66 % flere biler i verden i 2050 enn hva det er i dag. Den pågående omstillingen fører til at det i 2032 blir solgt like mange el-biler som biler med forbrenningsmotorer, noe som igjen fører til at energiforbruket og klimagassutslippene for transport vil være lavere i 2050 sammenlignet med nå.

I andre sektorer, som skipsfart, luftfart og industri, går endringene mye saktere.

Den mest sannsynlige utviklingen DNV GL ser, vil gi oss 1.5 graders temperaturøkning allerede i 2028. Innen 2050 vil temperaturen ha steget med 2 grader, og i år 2100 til 2,3 grader. Vi er altså langt unna å oppnå målsettingen i Parisavtalen om 1,5 grader ved utgangen av dette århundret.

«Vi må alle bidra til å finne praktiske løsninger på klimakrisen – nå, uavhengig av den aktuelle pandemien,» påpeker Remi Eriksen. «Den raske utviklingen av sol-, vind- og batteriteknologier gir meg håp. Håp om at vi vil finne løsninger. Men sterk politisk vilje og målrettede politiske insentiver vil være avgjørende. Avkarbonisert naturgass, inkludert hydrogen, vil spille en nøkkelrolle i overgangen til den bærekraftige energiframtiden vi alle ønsker og sårt trenger.»