Brannen i Levanger

Brannsikring av tett trehusbebyggelse har høy prioritet både nasjonalt og lokalt. Likevel går det av og til galt.

Branner i tett trehusbebyggelse kan i verste fall føre til områdebranner med fare for tap av liv og store materielle verdier, fordi brannene sprer seg fort mellom hus som står tett i tett.

– Enhver brann er dramatisk, og når kulturminner brenner gjør det et dypt inntrykk på folk, sier Geiran. Det så vi etter brannene i Lærdal, i Risør og Kragerø. Derfor er vi opptatt av både gode brannsikringstiltak og å øke kunnskapen om de tette trehusene.

Om Levanger

Levanger ble fredet ved kongelig resolusjon den 9. november 2018. Levanger er en av 13 fredete kulturmiljøer i Norge.

Levanger har en av de få gjenværende bebyggelsene i Midt-Norge fra den korte bygningsperioden mellom bygningsloven av 1896 og murtvangsloven av 1904, og har en typisk byarkitektur for perioden rundt dette århundreskiftet. Store deler av bygningsmassen fra perioden 1897-1904 har bevart sin struktur, sine proporsjoner og sin målestokk.

Om bygningene som brant

Kirkgata 13a og b ligger syd i fredningsområde, like ved Levanger kirke. Kirkgata 13b  – Byggherre er Johan P Bamberg. Bygget ble gjenoppbygget etter brannen i 1877 som stall, lager og uthus.

En del bygninger har blitt modernisert og ombygd, men flere av bygningene har fortsatt stor grad av sitt opprinnelige preg. Byplan og arkitektur gjenspeiler denne perioden og representerer både kulturhistoriske og miljømessige verdier som samfunnet må ta vare på slik at kvalitetene ikke går tapt. Særlig gjelder dette gateløpene og den lukkede kvartalsstrukturen, akseelementene som branngate/parkakse, karrébebyggelsen, åpningen av gateløpene ned mot sjøkanten, allmenningen mellom Sjøgata og bryggene, brutte hjørner og arkitektoniske markeringer av viktige gatehjørner.

Mange tette trehusmiljøer

Norge har om lag 200 områder med tett trehusbebyggelse. Langt fra alle kommuner med slike områder har utarbeidet brannsikringsplaner. En nasjonal kartlegging gjennomført av Riksantikvaren i 2020 viste at litt under halvparten (40 prosent) av kommunene med tett trehusbebyggelse manglet en brannsikringsplan.

Delt ansvar

I Norge er ansvaret for brannsikring av tett trehusbebyggelse delt mellom huseiere og kommunen. Kommunen kan ikke pålegge eiere av private hus å etablere et høyere sikkerhetsnivå enn det lover og forskrifter krever, men har en viktig rolle som veileder og motivator for økt brannsikkerhet.

– Tette trehus er spesielle, siden brann i et bygg kan spre seg til nabobygg. Derfor er brannsikring i slike områder et nabolagsansvar, sier Geiran.

Økonomiske tilskudd

Riksantikvaren har vært en pådriver for brannsikring av verneverdig tett trehusbebyggelse i en årrekke. Institusjonen gjennomfører hvert år faglige samlinger for fylkeskommuner og andre aktører hvor temaer knyttet til brannsikkerhet står på dagsorden. I tillegg forvalter Riksantikvaren en tilskuddsordning for brannsikring av tett trehusbebyggelse på vegne av Klima- og miljødepartementet.

Det årlige tilskuddet til dette formålet ble økt til 10 millioner kroner etter den store bybrannen i Lærdal i Vestland i 2014. Denne brannen førte til at 42 hus ble lagt i ruiner og var utvilsomt en vekker for mange kommuner.

I 2023 fordelte Riksantikvaren nær 13 millioner kroner til brannsikringstiltak i de tette trehusområdene. – Beløpet dekker om lag 70 prosent av kostnadene som ligger innbakt i søknadene vi har mottatt fra fylkeskommunene, forklarer Geiran.

Levanger har også fått 13,5 millioner i tilskudd fra 2015 og frem til i dag, til fredete bygg i privat eie (FRIP), samt 1,5 millioner til brannsikring, i samme periode.

– Dette viser at interessen for å bedre brannsikkerheten i tette trehusmiljø er stor, og at tilskuddsordningen fungerer i tråd med intensjonen.