Tildeler sju forskningskontrakter for kulturarv

– Kunnskap om kulturminner og kulturmiljø er kunnskap om mennesker, kultur og samfunn, seier assisterande riksantikvar Audun Skeidsvoll. 

– God kunnskap er avgjørende for et godt vern, og derfor er det en glede å tildele forskningskontrakter til disse sju prosjektene.  

Forskningsprosjektene er spredt over hele landet, fra bergkunst i Alta og reiseliv i Øst-Finnmark, og til marinarkeologi utenfor Stavanger og kulturminner i Oslomarka. Østfold deltar i et prosjekt om tømmer og skipsfart, samt at Oslo, Akershus, Innlandet og Trøndelag samarbeider om å kartlegge romanifolkets reiseruter på 1800-tallet. I Innlandet blir også trær som kvalitetsvirke kartlagt med laser. 

3D-dokumentasjon som metode i overvåking av tilstand og miljø på bergkunstfelt i verdensarvområdene i Alta og Tanum

Hvor fort forvitrer helleristningene våre egentlig? Og under hvilke forhold skjer forvitringen hurtigst? Dette er spørsmål som skandinaviske bergkunstmiljøer har prøvd å finne svaret på i mange tiår. 

– I dag åpner det seg nye muligheter for å objektivt kartlegge utviklingen på den skandinaviske bergkunsten med nye teknologiske metoder, sier Skeidsvoll. 

– Ved bruk av laserskanning kan bergflatene med helleristninger gjenskapes digitalt med stor presisjon. Ved å gjenta laserskanninger jevnlig, kan utviklingen overvåkes over tid. 

Målet for prosjektet er å videreutvikle denne metoden som et verktøy for miljøovervåkning av bergkunst. I en tid hvor klima og miljø forandrer seg kan vi stå overfor store utfordringer for å ta vare på disse spesielle kulturmiljøene, og det er derfor spesielt viktig å få en detaljert og objektiv oversikt over bergkunstens tilstandsutvikling over tid.

Prosjektet bygger videre på lang tids kunnskapsutveksling mellom norske og svenske bergkunstmiljøer, og er et samarbeid mellom fagmiljøer knyttet til de skandinaviske verdensarvstedene med bergkunst, Alta og Tanum.

Tildelt sum: 300 000 kr til Alta Museum med partnerne Länsstyrelsen i Västra Götaland og Vitlycke Museum.

Havbunn: En marinarkeologisk studie av havbunnen i Klostervågen med overføringsverdi til sokkelen 

Hva skjuler seg på havbunnen ved Utstein kloster? HAVBUNN er et marinarkeologisk prosjekt som bruker avansert teknologi for å kartlegge skjulte kulturminner i Klostervågen. Utstein som var et regionalt senter fra jernalder-middelalder, og skal ha vært Harald Hårfagres første kongsgård. 

Stavanger maritime museum, Universitetet i Stavanger og Omega Subsea samarbeider om å undersøke havbunnen med sonar, ekkolodd og kjerneprøver. Målet er å identifisere skipsvrak og strukturer som kan gi innsikt i fortidens maritime aktivitet. Metodene som utvikles vil også kunne brukes til å oppdage kulturminner på norsk sokkel.

– Prosjektet er viktig fordi ny teknologi gir oss bedre verktøy for å bevare kulturarv under vann, sier Skeidsvoll. 

– HAVBUNN kan også bidra til bedre kartlegging i offshore-næringen, hvor arkeologiske funn ofte dukker opp. 

Feltarbeidet skjer i 2025, med videre analyser og en faglig veileder i etterkant. Prosjektet vil formidle sine funn gjennom foredrag, konferanser og medieoppslag. HAVBUNN gir oss en unik mulighet til å avdekke Norges skjulte historie på havbunnen – og kanskje finne spor etter fortidens sjøfarere. 

Tildelt sum: 600 000 kr til Stavanger maritime museum, med deltakere fra Institutt for energiressurser ved Universitetet i Stavanger og Omega Subsea.

Kartlegging av kvalitetsvirke for bevaring av historiske bygninger

Det er mange faktorer som er viktige for at treverk skal være egnet for istandsetting av historiske bygg. Dette inkluderer treslag, årringbredde, densitet, stammeform, og kvistegenskaper. Moderne skogbruk med fokus på volumproduksjon har imidlertid gjort det vanskelig å finne trær som møter disse kravene. 

Trær med bestemte egenskaper har ofte spesifikke kroneegenskaper som kan indikere kvaliteten til trærne. Laserdata innsamlet fra fly eller drone gir detaljert informasjon om disse kroneegenskapene og kan brukes til å identifisere trær med ønsket kvalitet.

– Prosjektet har som hovedmål å utvikle en metodikk basert på laserdata innsamlet med drone for å effektivt identifisere trær med relevante egenskaper for antikvarisk istandsetting, sier Skeidsvoll. 

– Prosjektet er relevant for det kunnskapsbehovet vi ser at kulturmiljøforvaltningen har knyttet til tilgang til tradisjonelle materialer for restaurering og istandsetting. Ved å utnytte teknologi som laserskanning, vil prosjektet kunne bidra til en bedre kartlegging av virkeressursene og dermed bedre forvaltning. 

Tildelt sum: kr 450 000 til NMBU, med deltakere fra Statsforvalteren i Innlandet og Innlandet fylkeskommune.

Minner i marka. Kartlegging av kulturmiljø i forbindelse med hogstprosjekter i Oslo og Akershus 2021-2025

Kulturmiljø i utmark er dårlig kartlagt i Norge, noe som medfører at en betydelig andel kulturminner blir skadet eller ødelagt under hogst. Dette prosjektet har som formål å sammenligne ulike metoder for kartlegging av kulturmiljøer i hogstområder, samt å analysere og publisere resultater fra kartleggingene i Oslo og Akershus som et bidrag til videre forskning på feltet. 

– Prosjektet vil også resultere i en felles strategi og beste praksis for hogsttiltak i Oslo og Akershus, sier Skeidsvoll. 

– Målsetningen er å redusere skade på kulturmiljø og sørge for et godt samarbeid med skognæringen i de ulike fylkene, bidra med ny kunnskap om kulturmiljø i utmarksområder samt å formidle resultatene fra prosjektet til grunneiere, interesseorganisasjoner og frivillige lag og foreninger.

Tildelt sum: 200 000 kr, til Byantikvaren i Oslo, i samarbeid med Akershus fylkeskommune.

Passet påskrevet

Innlandet fylkeskommune søker om midler til et forskningsprosjekt som tar sikte på å kartlegge reiserutene til romanifolket/taterne mellom Kristiania (Oslo) og Trondheim på midten av 1800-tallet. Ved å undersøke lite utforskede primærkilder som for eksempel reisepass og arrestprotokoller, ønsker prosjektet å gi innsikt i hvordan disse reiserutene belyser møter med slekt, bygdesamfunn, arbeid og handel og også offentlige myndigheter.

Prosjektet har som mål å støtte minoritetens arbeid med å kjenne sin egen historie, synliggjøre den for storsamfunnet og bidra til forsoning. 

– Dette arbeidet vil gi økt kunnskap om romanifolkets/taternes liv og kulturarv, og løfte frem historier som fortjener å bli synliggjort, sier Skeidsvoll. 

– Dette kan bidra til bedre vern av kulturminner og gi minoriteten historisk dokumentasjon som styrker deres kulturelle legitimitet. 

Tildelt sum: 150 000 kr, til Innlandet fylkeskommune i samarbeid med Taternes landsforbund, Glomdalsmuseet, Akershus fylkeskommune, Trøndelag fylkeskommune, Oslo byarkiv og Byantikvaren i Oslo.

Prosjekt HavSKOG - Tverrfaglig perspektiv på grønne og blå kulturmiljøer

I Norge var tømmerhandelen en sentral drivkraft i samfunnsutviklingen fra 1500-tallet, særlig i Sør-Norge med sin strategiske beliggenhet mot europeiske markeder. Restriksjoner på skogsutnyttelse i Norge og Europa regnes som forløpere til moderne bærekraftstenkning.

Allerede i landsloven (1274), og senere gjennom 1600-tallets omfattende lovreformer, ble tilgangen til skogressurser regulert for å sikre materialer til skipsbygging, bygningsvirke, tønnebånd og brensel. 

– Skog og hav var tett forbundet, sier Skeidsvoll.

– Skipsfarten gjorde tømmerhandelen mulig, og tømmer var essensielt for skipsbygging og eksport. 

I Sør-Norge var skogsdrift en grunnleggende forutsetning for både skipsbygging, sjøfart og handel. Nettverksprosjektet Havskog skal kartlegge historiske og materielle nettverk mellom skog og hav gjennom tverrfaglig samarbeid. 

Tildelt sum: 92 318 kr, til Norsk maritimt museum i samarbeid med Østfoldmuseene, Bohusläns museum, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Kulturhistorisk museum/Universitetet i Oslo, Stockholms Universitet og Dendro.dk

Samhandling for bærekraftig kulturminnebevaring og reiselivsutvikling – Case Øst-Finnmark

Prosjektet undersøker hvordan kulturmiljøforvaltningen i Øst-Finnmark samhandler med reiselivsnæringen, og hvordan offentlige, private og frivillige aktører kan samarbeide mer effektivt for å sikre både bevaring og bærekraftig bruk av kulturminner. 

Gjennom case-studien av Øst-Finnmark analyseres ansvarsfordeling, samarbeidsformer og finansieringsmekanismer, med særlig vekt på hvordan kulturminner brukes i reiselivsutviklingen og hvilke tiltak som sikrer en god balanse mellom økonomisk verdiskaping og vern. 

– Denne studien vil også vurdere i hvilken grad erfaringer fra Øst-Finnmark kan ha overføringsverdi til andre regioner, sier Skeidsvoll. 

Prosjektet bygger på teori om forvaltning og myndighetsutøvelse for å analysere aktørsamspill, i tillegg til besøksforvaltning for å vurdere hvordan kulturminner kan integreres i reiselivet uten at bevaring svekkes. I tillegg kommer dimensjonen om at det til dels er snakk om bevaring av samiske og kvenske kulturmiljøer.

Tildelt sum kr 418 800, til Agenda Kaupang.