Bør være siste året med ostehøvel-kutt

Hun sikter til den såkalte ABE-reformen i staten som gir kraftige kutt i mange sektorer. ABE-Reformen ble innført fra budsjettåret 2015 og står for avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Regjeringen har gjort det som en fast del av budsjettet og betyr at midler inndras fast, som et ostehøvel-prinsipp. I 2020 er inndragningen beregnet til 1,7 milliarder kroner.

 I Granavolden-plattformen viser regjeringen til at offentlig sektor må vise omstillingsevne og -vilje, og at tiltak for å effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor må gjennomføres.

 – Burde være vinner

 – Til forskning vil regjeringen bruke mindre penger enn i fjor, det lover ikke bra for fremtiden, sier Lied.

Mens statsbudsjettet som helhet har en realvekst, har de samlede forskningsbevilgningene en reell nedgang.

 –  I en tid hvor forskningen burde være budsjettvinner, skjer det motsatte. Regjeringen bruker en stadig mindre andel av samfunnets ressurser på det som skal løse de store samfunnsutfordringene, sier Lied.

Andelen av BNP til forskning og innovasjon har gått ned to år på rad, mens målet er at bevilgningene skal kraftig opp. Målet er i 3 prosent.

 – For sjette år på rad utsettes universitetene og høyskolene for flate ostehøvelkutt. De samlede «effektiviseringskuttene» er nå oppe i nærmere 1,3 milliarder kroner.  Dette er ikke effektive kutt, det er tvert imot kutt som gir dårligere forskning og undervisning. I Granavolden-plattformen er det et mål om å målrette effektiviseringsreformen som ikke følges opp, fastslår Lied. 

Også sykehus må kutte

Kravet om 0,5 prosent ABE-effektivisering på driften gjelder alle statlige virksomheter som mottar driftsbevilgninger fra statsbudsjettet. Nettobudsjetterte virksomheter som universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner er inkludert i reformen. I tillegg er spesialisthelsetjenestene med.

Trenger ny aktivitet

Unio peker på at det det haster med å få opp ny aktivitet i norsk økonomi. Oljeinvesteringene går ned. Økte oljeinvesteringer og investeringer i fastlandsbedriftene bidrar til veksten i år, mens oljeinvesteringene ventes å gi et negativt bidrag i 2020 og særlig i 2021.

- Nå går vi inn i et skifte når det gjelder denne sektorens bidrag til norsk økonomi. Vi må finne andre bein å stå på for å opprettholde aktiviteten og sysselsettingen. Det vi trenger, er en større satsing på grønn energi, sier Unio-leder Ragnhild Lied.