Boligselskapene har potensiale til å redusere energibruken tilsvarende ett års forbruk av elektrisk energi i Oslo*

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL), har i samarbeid med BJERG Arkitektur som er danske spesialister på energirenovering, fått beregnet klimaeffekten av energibesparelser i boliger fra 1960 til 1980-årene. Denne modellen har blitt brukt i Danmark, og NBBL har nå testet den ut på to norske borettslag.

Studieobjektene er et borettslag i Arendal fra 80-tallet og et borettslag i Trondheim fra 60-tallet, v/henholdsvis Arendal boligbyggelag og Boligbyggelaget TOBB. Det kom frem at energisparepotensialet på levert energi til bygningene var 82% og 85% i tillegg til en CO2-besparelse på ca. 83%.

Grønn rehabilitering lønner seg

Analysen i dette mulighetsstudiet – som NBBL har valgt å kalle det – viser at ambisiøs energirehabilitering totalt sett er billigere å utføre og drifte enn ved kun å utføre de nødvendige reparasjonene som følger av tilstandsrapporten. Årsaken er de store besparelsene som oppnås ved et sterkt redusert energibehov. Det vil si at beboerne etter en slik rehabilitering oppnår lavere boutgifter.

- Disse tallene viser at rehabilitering av eksisterende boligmasse lønner seg. Grønn rehabilitering er kort fortalt billigere for beboerne enn å reparere det absolutt nødvendige på bebyggelse med høyt energiforbruk og høye energiutgifter, sier Laila Marie Bendiksen, advokat i NBBL. Hun har vært NBBLs prosjektleder i mulighetsstudiet.

NBBL og boligselskapene gjør Norge «Paris proof»

Stortinget har vedtatt et mål om å redusere energibruken i eksisterende bygg med 10 TWh innen 2030.

- Boligbyggelagene som er tilsluttet NBBL forvalter ca. 530.000 boliger i over 13.400 boligselskap. NBBLs analyse viser at det er et stort potensiale for energieffektivisering i disse byggene. Vi kan til og med være en viktig og nødvendig bidragsyter for å oppnå målene i Parisavtalen, sier Bendiksen.

Enova må prioritere blokkbebyggelse

Støtte til energitiltak gjennom Enova-tilskuddet går i stor grad til den enkelte boligeier. Samtidig bor 1 av 4 husholdninger i blokk. Boligselskapene kan være med på «klimadugnaden», men må ha rammevilkår som bidrar til det. Derfor foreslår NBBL at:

• Borettslag og sameier må defineres som en egen målgruppe i Enovas systemer.
• Enova må tilby alle boligselskaper et gratis mulighetsstudium som forprosjekt. Det vil skaffe boligselskapene et beslutningsgrunnlag som viser hva som kan gjøres, effekten av tiltakene og kost/nytte av ulike rehabiliteringstiltak.

- I et borettslag eller sameie kan ikke den enkelte husholdning selv gjøre enøktiltak på bygningskroppen. Derfor er det viktig at vi retter virkemidlene mot styrene. Vi snakker om 13.400 «agenter» som kan handle på vegne av over en halv million boliger og bidra til at Norge oppnår sine klimapolitiske mål, avslutter Bendiksen.

*Kilde: Kommunekraft