Nofima

Blikket fester seg ved fristelser

Del

Blikksporingstester viser at emballasjens design påvirker hva som fenger, og dermed hvordan et produkt blir oppfattet. Det er ikke alltid samsvar mellom forventet og faktisk opplevelse.

Forskerne Paula Varela og Martina Galler viser frem to av forpakningene som ble brukt i studien. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima)
Forskerne Paula Varela og Martina Galler viser frem to av forpakningene som ble brukt i studien. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima)

Ni år gamle Dagny ser på skjermen foran seg. Hun blir en etter en vist åtte ulike varianter av sjokolademelkkartonger. Under skjermen er det festet en list med kameraer – en blikksporer. Den måler hvor Dagny fester blikket og hvor lenge hun holder det fast. Ovenfor skjermen er det festet et web-kamera som analyserer ansiktsuttrykket, og kartlegger hvilke følelser hun uttrykker når hun smaker på ulike varianter av sjokolademelk.

Dagny er en av 9-10-åringene som deltar i en studie ledet av Martina Galler, doktorgradsstipendiat i Nofima. Totalt deltar 48 barn i studien.

– Jeg ønsket å kartlegge hvilke elementer på sjokolademelkkartongene som fanger barnas blikk, om blikkfanget endres utfra spørsmålene som stilles og om smaksforventinger samsvarer med smaksopplevelser. Å undersøke hvorvidt biometriske teknologier, som blikksporing, ansiktsdekoding og hudreaksjonsmålinger kan bidra til mer treffsikre forbrukerstudier, var en annen viktig del av studien, forteller Martina Galler.

I arbeidet har hun hatt med seg mastergradstudent Åse Riseng Grendstad ved NMBU.

Barna forbinder Litago-kua med god smak

I blikksporingsstudien fikk barna se åtte ulike varianter av sjokolademelkkartonger. Fire av dem har en illustrasjon av Litago-kua, mens de fire andre har kakaobønner.

– Det er interessant at barna tror de vil like sjokolademelken med Litago-kua best, samtidig som de tror at den med kakaobønner er sunnere, sier Martina.

«Mystisk smak»-stjernen vekker alltid interesse

Blikksporing viser at barna vektlegger ulike elementer utfra hva de blir spurt om. Når de blir spurt om hva de liker best, går blikkene mot illustrasjonene, og når de blir spurt om hva de tror er sunnest ser de mot tekstmerket UTEN (tilsatt sukker). Tekstmerket UTEN (tilsatt sukker) gjør at barna forventer at denne sjokolademelken er sunn, men samtidig forventer de at de vil like sjokolademelken med sukker bedre.

Flere av kartongene har ytterligere et blikkfang-element. Blikksporingselementet «Mystisk smak»-stjernen vekker stor interesse både når de skal avgjøre hvor godt de liker drikken og hvor sunn de tror den er. Barna forventer dessuten at de vil like sjokolademelken med mystisk smak bedre enn den vanlige sjokolademelken.

Ansiktsuttrykkene gjenspeiler smaksopplevelsen

Ansiktsdekoding er digitale målinger som kartlegger ansiktsuttrykk og følelsene de representerer. Forskerne brukte både tradisjonelle spørreskjema og biometrisk ansiktsdekoding for å kartlegge hvordan barna opplever ulike smaker. Det er samsvar mellom hva barna svarer, og hvilke følelser ansiktsdekodingen måler.

De ulike smaksvariantene av sjokolademelk var basert på Litago original sjokolademelk (med tilsatt sukker) eller Lett Tinemelk Sjokolade (uten tilsatt sukker). Drikkene ble servert både som originalprodukt og med tilsetninger av enten lakris eller mint.

Forskjeller mellom forventninger og faktiske opplevelser

Det er flere forskjeller mellom forventet og faktisk smaksopplevelse. Barna forventet for eksempel å like sjokolademelken med tilsatt sukker best, men når de smakte på i en blindtest likte de begge like godt. Videre forventet barna å like sjokolademelken med mystisk smak best, men de foretrakk smakene på originalproduktene fremfor sjokolademelk tilsatt lakris eller mint.

Ansiktsdekodingen viser at mintsjokolademelk fremkalte ansiktsuttrykk som sinne og forakt, mens lakrissjokolademelk gikk i retning av tristhet og forferdelse. De originale sjokolademelk-variantene vekket glede og tilfredsstillelse.

Effektene av å vektlegge UTEN

– UTEN-tekstmerket er trolig tenkt å ha en salgsutløsende effekt for et sunnere produkt. Når det er foreldrene som tar valget har UTEN muligens denne ønskede effekten, men i 9-10 årsalderen begynner barn å få ganske stor innflytelse over handlekurven, og mange av barna vil velge bort sjokolademelk-varianten med UTEN-tekstmerket, fordi de ikke tror den smaker like godt, påpeker Martina.

Bruk av biometriske metoder i forbrukerstudier

Biometriske teknologier som blikksporing, ansiktsdekoding og hudresponsmåling kan brukes til å måle automatiske reaksjoner hos forbrukerne. Slike metoder har stort potensiale innen forbrukerforskning, men teknologien er foreløpig umoden, og dermed svært tidkrevende. I tillegg trengs det mer kunnskap om sammenhengen mellom ubevisste mekanismer, forbrukeraksept og sunnhetsoppfatninger.

– Resultatene fra ansiktsdekodingen samsvarte med hvordan barna opplevde smakene. Mens blikksporingen ga nyttig tilleggsinformasjon om motivene bak barna tanker for hvorvidt de likte eller anså de ulike variantene av sjokolademelk som sunne. Hudresponsmålingene fungerte ikke spesielt godt i denne testen, konkluderer Martina Galler.

Sunnere mat til barn og unge

Forskningen er en del av EU-prosjektet Edulia der målet er et sunt kosthold til barn og unge.

– Forskning på biometriske metoder som gir oss en nøkkel til å forstå barns objektive reaksjoner. I Edulia har vi brukt disse metodene for å få en mer helhetlig forståelse av hvordan barn oppfatter mat- og drikkevarer, og i neste steg gjøre det enklere og mer fristende å velge sunne alternativ. Dette er forskningen matprodusentene kan ha nytte av når de utvikler sunne matvarer som barn aktivt velger og liker, avslutter seniorforsker Paula Varela-Tomasco i Nofima. Hun leder EU-prosjektet Edulia.

Om Edulia

Edulia er Marie Skłodowska-Curie ITN prosjekt, finansiert av EU. Prosjektet startet i 2018 og avsluttes I 2022.

Edulia er et global, tverrfaglig og intersektorielt europeisk opplærings- og forskningsnettverk, som utdanner 11 unge forskere på tvers av forskningsfelt. Fellesmålet for alle er å skape sunne kostholdsvaner hos barn og unge.

Du kan lese mer om Edulia på https://Edulia.eu

Biometriske metoder i Nofima

Nofima har både blikksporings- og ansiktsdekodingsteknologi tilgjengelig. Disse teknikkene kombineres gjerne får å få vite hvordan forbrukerne forholder seg til de testede produktene og informasjonen som gis om disse produktene.

Biometri brukes for å undersøke ubevisste signaler i kroppen og gi innsikt i skjulte trekk som har sammenheng med følelser, oppmerksomhet, kognitive endringer og fysiologisk aktivering.

Data fra alle disse ulike ubevisste kroppsreaksjonene kan samles for å studere og analysere mønstre og sammenhenger.

Nøkkelord

Kontakter

Paula Varela-Tomasco: https://nofima.no/ansatte/paula-varela-tomasco/

Martina Galler: https://nofima.no/ansatte/martina-galler/

Bilder

Forskerne Paula Varela og Martina Galler viser frem to av forpakningene som ble brukt i studien. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima)
Forskerne Paula Varela og Martina Galler viser frem to av forpakningene som ble brukt i studien. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Nofima)
Last ned bilde
Barna i blikksporingsstudien fikk presentert disse åtte variantene av sjokolademelk-forpakninger
Barna i blikksporingsstudien fikk presentert disse åtte variantene av sjokolademelk-forpakninger
Last ned bilde
Niåringen Dagny ser på skjermen mens masterstudent Åse Riseng Grendstad og stipendiat Martina Galler (bakerst) følger med. (Foto: Nofima)
Niåringen Dagny ser på skjermen mens masterstudent Åse Riseng Grendstad og stipendiat Martina Galler (bakerst) følger med. (Foto: Nofima)
Last ned bilde
Teknologien fanger opp Dagnys reaksjoner på bildene av de ulike sjokolademelkforpakningene. (Foto: Nofima)
Teknologien fanger opp Dagnys reaksjoner på bildene av de ulike sjokolademelkforpakningene. (Foto: Nofima)
Last ned bilde

Om Nofima

Nofima
Nofima
Postboks 6122
NO-9291 Tromsø

77 62 90 00http://nofima.no

Nofima er et ledende næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Vi leverer internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir næringslivet konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Nofima AS har hovedkontor i Tromsø, og forskningsvirksomhet i Bergen, Stavanger, Sunndalsøra, Tromsø og på Ås.

Instituttet ble etablert 1. januar 2008 og har om lag 390 ansatte.

Følg pressemeldinger fra Nofima

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Nofima på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Nofima

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom