Biogass har stort potensial

Miljødirektoratet har utredet hvor stort potensial biogass har i Norge, og hvordan politiske virkemidler kan bidra til å øke produksjon og bruk mot 2030. Rapporten sendes til Klima- og miljødepartementet, som har varslet en handlingsplan.

– Biogass er et godt eksempel på sirkulær økonomi. Vi utnytter samfunnets ressurser bedre ved å lage fornybar energi av avfall. Mange av oss deltar allerede, ved å sortere matavfallet vårt. Men i dag er det for sjelden lønnsomt for næringslivet å velge biogass, så det trengs nye virkemidler hvis bruk og produksjon skal øke, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Klimavennlig energiform

Biogass kan erstatte naturgass og andre fossile brensler, og derfor kutte utslipp av klimagasser.

I 2018 ble det produsert og brukt rundt 500 GWh (gigawattimer) biogass i Norge. Det kan være mulig å øke produksjonen til hele 2600 GWh i 2030, ved bruk av blant annet matavfall, husdyrgjødsel og avfall fra oppdrettsnæringen. Og potensialet for bruk av biogass er trolig enda større enn potensialet for produksjon.

For en rekke typer avfall og rester er produksjon av biogass en moden og robust teknologi, mens andre råstoff krever videre utvikling for å kunne utnyttes i stor skala.

Konkurrerer også med annen fornybar energi

Offentlige aktører har så langt vært sentrale i utviklingen av biogassmarkedet. Offentlige renovasjonsselskaper har investert i produksjon og offentlige styrte transportselskaper har tatt energien i bruk. Biogass er derfor et ganske vanlig drivstoff i norske bybusser.

Kommersielle aktører bruker lite biogass i dag, først og fremst fordi det gjerne koster mer enn naturgass eller andre brensler. Biogass konkurrerer også med annen fornybar energi.

Miljødirektoratet har vurdert markedsmulighetene for biogass og hvordan bruken kan økes, særlig i veitransport, sjøfart, og industri. Rapporten viser at biogass vil kunne ha et konkurransefortrinn i viktige nisjer, for eksempel i langtransport med skip og lastebiler, der det er mer krevende å benytte batterier.

– Det er svært vanskelig å forutsi hvordan teknologi og priser vil utvikle seg for de fornybare alternativene, og det er dermed vanskelig å anslå markedspotensialet for biogass. Det er likevel grunn til å tro at det er stort behov for biodrivstoff med gode bærekraftsegenskaper slik som biogass på både kort og lang sikt, sier Ellen Hambro.

Mange mulige virkemidler for mer biogass

Med dagens politikk forventes moderat vekst i biogass mot 2030. For å øke veksten ytterligere, må trolig rammevilkårene bli mer forutsigbare og biogassen må gjøres mer konkurransedyktig mot fossil energi. Husdyrgjødsel og flere andre råstoffer som i liten grad brukes til biogass i dag har høye produksjonskostnader, og vekst i bruken vil trolig avhenge av nye virkemidler.

Noen av virkemidlene som drøftes i rapporten er økt CO₂-avgift, reduserte bompengeavgifter for biogasskjøretøy, støtte til produksjon og utbygging av fyllestasjoner, bruksstøtte i sjøfart og industri, offentlige anskaffelser, omsetningskrav, krav til utsortering av matavfall fra husholdninger og næringsliv og krav om at biologisk industriavfall utnyttes til energi. Det vil være viktig å følge med på biogasspolitikken i andre nordiske land og i EU, for å sikre at norske virkemidler virker etter hensikten.

– Mange av disse virkemidlene vil også kunne ha effekt på andre energiformer, eller virke inn på import og eksport av biogass og råstoff. Myndighetene må derfor ha tunga rett i munnen når virkemidler innrettes, slik at man oppnår ønsket resultat, sier Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

***

Fakta om biogass:

• Metanholdig energigass som dannes ved bakteriell nedbrytning av organisk materiale.
• Råstoffene som benyttes i Norge er vanligvis organiske avfallsfraksjoner, som for eksempel husholdningsavfall, avløpsslam og avfall fra fiskeindustrien.
• Kan brukes i stedet for fossil energi.
• Produksjon av biogass gir også et restprodukt kalt biorest. Med riktig kvalitet kan det brukes som biogjødsel og erstatte kunstgjødsel.