Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ønsker velkommen utarbeidelsen av en besøksveileder for sykehjem og andre helseinstitusjoner.

NIMs direktør, Adele Mestad, synes det er veldig bra at Helse- og omsorgsdepartementet, sammen med kommunene og landets øvrige helsemyndigheter, nå jobber aktivt med å gi eldre og andre beboere i helseinstitusjoner mulighet til å få besøkt sine nærmeste. Men dette handler om mer enn helsemyndighetenes etiske ansvar.

Det følger av både Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen at alle, også eldre på institusjon, har rett til privat- og familieliv.  Begrensninger i denne rettigheten kan kun tillates dersom de har hjemmel i lov, er nødvendige, og forholdsmessige. Også beboernes pårørende har tilsvarende rettigheter. Retten til privatliv kan også etter omstendighetene omfatte mulighet til å ha kontakt med nære venner. Vi hos NIM har nylig spilt dette inn til Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet, hvor vi nettopp understreket viktigheten av at slike menneskerettslige vurderinger må ligge til grunn for arbeidet med besøksveilederen, og at det må legges stor vekt på å utarbeide og prioritere ressurser til å iverksette kompenserende tiltak for å tilrettelegge for kontakt mellom eldre og deres pårørende

Et annet menneskerettslig krav er retten til likebehandling på tvers av kommuner, slik at ikke ressurssituasjonen i den enkelte kommune blir avgjørende for i hvilken grad det er mulig å iverksette avbøtende tiltak i ulike institusjoner. Kommunene har et selvstendig menneskerettighetsansvar.

– NIM har stor forståelse for at det kan være krevende for helseinstitusjoner å lempe på besøksforbud og samtidig hindre smitte av COVID-19, særlig med tanke på at mange beboere på sykehjem og andre helseinstitusjoner er i risikogruppen. Men kommunene må stille seg spørsmål om samme effekt kunne vært oppnådd med mindre inngripende tiltak overfor den enkelte, sier NIMs direktør Adele Matheson Mestad.