Behandling for psykiske vansker og samtidige ruslidelser

– En interessant hypotese vi jobber etter er at traumebehandling for rusmisbrukere, kan bidra til å redusere rusbruken. Mange bruker rus som selvmedisinering mot ulike psykiske vansker. Dersom traumebehandlingen gir bedring for de psykiske plagene, forventer vi å se nedgang i rusbruk. Vi vet fra før at rusbruk og tidligere traumer øker sannsynligheten for nye traumer, så det er gode grunner til å gi traumebehandling til personer med samtidige ruslidelser, sier Mathilde Endsjø, prosjektkoordinator for det nye INTACT-prosjektet.

INTACT står for Integrated Trauma and Addiction Treatment - Integrert behandling av traume- og ruslidelser

Lite satsning på ruspasienter

Pasienter med samtidige ruslidelser blir ofte ekskludert fra forskning på psykologisk behandling. Endsjø forteller at det at de ruser seg ofte blir sett på som forstyrrende for behandlingen.

– Med dette prosjektet vil vi forhåpentlig få kunnskap om pasientgruppen med samtidige traume- og ruslidelser, og informasjon som gjør at de kan inkluderes i ordinære studier i fremtiden, sier Endsjø.

Ruspoliklinikkene får om lag 750 henvisninger i året. Opptil 92 prosent av pasientene har opplevd en potensielt traumatiserende hendelse. Ifølge Endsjø har opptil 45 prosent komorbid, altså samtidig posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

– For å delta i prosjektet er det ikke et kriterium at pasientene er diagnostisert med PTSD. Det holder at de har hatt traumatiske opplevelser og at de ønsker behandling, sier Endsjø.

Opplæring av terapeuter

Høsten 2020 fikk utvalgte terapeuter ved fem ruspoliklinikker under OUS opplæring i traumebehandlingsmetoden EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing. Les mer om behandlingsmetoden hos EMDR Norge.

I tillegg har alle terapeutene ved poliklinikkene fått opplæring i å kartlegge traumer ved hjelp av kartleggingsverktøyet TRAPS og å diagnostisere posttraumatiske stresslidelser.

– I starten vil vi studere hvordan behandlingen foregår i klinikkene per i dag. Vi skal finne ut av hvor mange av pasientene som blir kartlagt med TRAPS, hvor mange av disse pasientene som har PTSD og hvem av dem igjen som får behandling med EMDR, sier Endsjø.

– Vi skal prøve ut hvordan implementering fungerer. Hva er hindringene som gjør det vanskelig å ta EMDR i bruk? Hvilke pasienter får tilbud? Hvordan organiserer terapeutene behandlingen?

Terapeutene som er med i prosjektet får veiledning i bruk av behandlingsmetoden underveis.

En annen type behandling

Endsjø forteller at terapeutene som behandler ved hjelp av EMDR rapporterer om gode erfaringer og lavere frafall, men at det ikke er eneste grunnen til at det er EMDR som er valgt.

– Mange av pasientene i denne gruppen har kanskje gått til samtaleterapi i årevis. De er lei av å snakke, eller de klarer kanskje ikke benytte seg fullt ut av tilbudet kognitiv terapi gir. Da kan EMDR være en annen inngangsport til behandling.

Prosjektet ledes av Kristine Fiksdal Abel ved Seksjon for klinisk Rus- og avhengighetsforskning – «RusForsk», Oslo universitetssykehus (OUS)