Arkeologistudent fant unikt potteskår fra middelalderen

Martine Lahti har nettopp levert sin masteroppgave i arkeologi ved UiT Norges arktiske universitet. Der har hun undersøkt hele 1587 keramikkskår som ble funnet under en utgravning i Vardø på 1950-tallet*, men som siden ikke har vært skikkelig gjennomgått. 

Under det omfattende arbeidet, fant Lahti noe som skilte seg ut: 

– Jeg kom over dette ene skåret som var ulikt alt annet. Ingen kilder kunne si hva det var, forteller Lahti.

Funnet var fra området der man mener at festningen Vardøhus lå i middelalderen.

Skapte søvnløse netter

Det førte til mange søvnløse netter for masterstudenten.
 – Jeg ble veldig oppsatt på å finne det ut, og klarte ikke å sovne på nettene. Jeg gikk gjennom alle kildene jeg hadde tilgjengelig, forteller Lahti.

– Det ble til slutt oppklart da vi sendte bilder til professor Natascha Mehler ved Universitetet i Tübingen. Hun sa med en gang – lettere sjokkert på grunn av funnstedet – at dette så ut som såkalt Igelgefäss. Men hun ba meg dobbeltsjekke med Volker Demuth ved Universitetet i Stavanger, som skriver doktoravhandling om tysk middelalderkeramikk i Norge.

“Piggsvin-keramikk"

Igelgefäss er en type svært eksklusiv keramikk som ble produsert på 14-1500-tallet i Waldenburg i Sachsen, Tyskland. Navnet kommer av den spesielle dekoren med pigger, og betyr rett og slett «piggsvin-krukke».

– Demuth kunne bekrefte at det var piggsvin-keramikk jeg hadde funnet. Han fortalte også at det ikke er gjort funn av denne typen i Norge tidligere. Så det var ikke rart at det var vanskelig å finne ut av det, forteller Lahti.

Keramikkskårene er svært sjeldne i Nord-Europa. Nærmeste funnsted er noen få skår som har blitt funnet på Gotland.
 – Jeg ble veldig overraska og kjempegira. Endelig var det slutt på våkenettene, forteller den nybakte arkeologen engasjert. 

Understreker Vardøs spesielle status i middelalderen

Funnene Lahti har gjort er med på å understreke at Vardø må ha hatt en svært spesiell status i middelalderen sammenlignet med andre bosetninger i Finnmark og Nord-Norge.

Festningen i Vardø lå langt unna andre norske borger i det som den gang var et område der Norge og Russland konkurrerte om ressursene. Den var antagelig bygd for å markere den norske kongens og den katolske kirkens tilstedeværelse her langt mot nord og øst.

Men dette funnet viser at det må ha vært personer med en ekstra høy posisjon i Vardø:

- Det var keramikk som var dyr og verdifull og tilhørte eliten. Den som eide karet må ha hatt en kontkatnettverk med svært betydningsfulle personer, forklarer Lahti. 

Eieren kan ha hatt direkte kontakt med høytstående personer i Tyskland. Det skal likevel ikke utelukkes at krukken kan ha kommet igjennom andre handelsruter, slik som gjennom Sverige eller Russland. 

Funnet er så spesielt at det har vakt oppsikt blant eksperter på middelalderkeramikk. Derfor har Lahti har blant annet blitt invitert til en internasjonal konferanse i Bergen i april 2022 for å presentere funnene sine.

Blant de andre skårene Lahti undersøkte fra festningsområdet, fant hun også gods fra Russland, i tillegg til mye annen tysk keramikk fra 1500-tallet. Også mye av dette regnes som keramikk brukt av “fintfolk”, men ikke så eksklusivt som piggsvin-keramikken.

– Vardø kan vi kanskje heller kalle et stort fiskevær, men det trengs mer undersøkelser for å vite hvordan stedet så ut i middelalderen. Det som er klart er at folk flest der hvertfall ikke hadde tilgang på keramikk i form av fine drikke- og serveringskar som tyder på kontinentale drikke-og spisevaner, sånn som på festningen, forteller Spangen. 

Keramikken som er funnet i Vardø ellers fra 15-1600-tallet er i stor grad såkalt rødgods, som er kokekar og panner til å fange opp stekefett. Disse er utbredt i hele Skandinavia og Nord-Europa. På dette tidspunktet begynner altså vardøværingene å lage mat på samme måte som i resten av dette området.

Tyder funnet på at Vardø var en by i middelalderen?

Det er en stor diskusjon rundt hvordan man skal definere noe som en by. Men i andre middelalderbyer og det man kan kalle urbane steder –  som har noen trekk som kan minne om en by, men ikke er helt by – finner man gjerne mye keramikk i middelalderen.

– I oppgaven viser Lahti at det er lite keramikk i Vardø generelt før utpå 15-1600-tallet, altså etter at det vi kaller middelalder har gått over i nyere tid ved reformasjonen i 1537, sier Marte Spangen, Lahtis veileder.

Derfor er det vanskelig å kalle Vardø en by i middelalderen, selv om borgen gjør at man har en del keramikk og dermed noen urbane trekk knyttet akkurat til den.

Nysgjerrig på hjemstedets historie

Lahti - som selv er fra Vardø - har dokumentert alle skårene fra utgravningen i hjembyen med flere tusen fotografier og tilhørende beskrivelser av alle typene. Hun beskriver arbeidet som tidkrevende, men morsomt.
 – Det er utrolig artig. Jeg har vært interessert i historie og kultur siden barndommen. Og siden ei utgraving i Vardø i 2012, som jeg fulgte mye med på, har jeg hatt lyst til å bli arkeolog, forteller Lahti.
Lysten er ikke blitt mindre etter masteren.
 – Jeg kunne gjerne tenke meg å fortsette å undersøke og fordype meg særlig i Vardøs historie. Det er så mye med dette stedet som vi ikke vet, avslutter arkeologen fra Vardø.