Frelsesarmeen

Årets jul blir tøff for mange: - Håpet er truet

Del

– Hver eneste dag møter vi fortvilte mennesker som ikke vet hvordan de skal få endene til å møtes. Når vi første søndag i advent setter ut julegrytene for 121. år på rad er det derfor ikke bare fordi det er Norges varmeste juletradisjon, men for å gi tusenvis av mennesker håp og muligheter, forteller Geir Smith-Solevåg, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen.

Julegryta er en av landets eldste dugnader.
Julegryta er en av landets eldste dugnader.

– I fjor hjalp Frelsesarmeen 15.137 husstander med julefeiringen. Og mange av stedene våre melder om stor pågang gjennom høsten. Folk har problemer med å få det til å gå rundt, selv uten å gjøre noe ekstra til jul. Frelsesarmeen er bekymret, forteller Geir Smith-Solevåg.

Tre ting truer håpet
 Håpet er truet når det er vanskelig å få øye på, påpeker Smith-Solvevåg.  Og akkurat nå er det mye som gjør at folk mister håpet av syne.

Det er spesielt tre ting som bekymrer Frelsesarmeen:

  • Mye samtidig: Koronaen og dens virkninger og ettervirkninger har noen og enhver fått kjenne konsekvensene av. Når høye strømpriser, matpriser, bensinpriser og renteøkning kommer på toppen av dette, blir det dramatisk for folk som lever med små eller ingen marginer.
  • Folk står i dobbel krise: Vi ser mennesker som ikke bare mangler mat på bordet, men også opplever den psykiske overbelastningen ved ikke å kunne forsørge seg selv; kanskje for første gang. Når man ikke ser noen annen utvei enn å finansiere hverdagslivet med ytterligere kredittkortgjeld, selv om man vet det ikke er klokt, er veien kort til både psykisk og økonomisk krise.
  • Folk føler seg utenfor og alene med utfordringene sine: Utenforskap gnager spesielt når utfordringene er mange og tunge. For mange er skammen så sterk at det sitter altfor langt inne å be om hjelp.

– Det er summen av problemene som skaper utfordringer for tusenvis av mennesker. Når folk sliter med mye på en gang trues håpet. Vi kan ikke ta håpet for gitt. Ved å gi et bidrag til Norges varmeste juletradisjon bidrar man med mye mer enn mat og varme klær. Man gir håp i ei gryte, forteller Smith-Solevåg. 

Julegryta monner hele året
Gavene som havner i Julegryta hjelper lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, minstepensjonister, ensomme, barn og unge gjennom hele året - også med noe ekstra til jul.

– Midlene vi får i Julegryta går til lokale tiltak hele året. Mange tenker nok først og fremst på julehjelp, men i tillegg brukes pengene på ferietilbud for barnefamilier, rusfrie væresteder, forebyggende barne- og ungdomsaktiviteter, en håndsrekning i hverdagen for dem som trenger hjelp med mat, klær eller annet for å få det til å gå rundt - og rett og slett noen som har tid til å låne bort et øre på en vanskelig dag, forklarer Smith-Solevåg.

Foreldre er bekymret for barna sine
Ifølge SSB er det 115.000 barn som lever i vedvarende lavinntekt i Norge. De siste ukene har Frelsesarmeen vært i kontakt med flere familier som er bekymret for om de har mulighet til å gi barna sine en god julefeiring, og ikke minst julegaver og varme klær når kulden setter inn for alvor.

– Det kommer familier til oss som ikke har mulighet til å gi barna sine klær og julegaver fordi de har havnet i en krevende situasjon på grunn av høyere priser på mat, strøm og bensin. Folk som ikke nødvendigvis hadde disse utfordringene før korona. Det fører igjen til at mange får en psykisk overbelastning fordi de skammer seg over å måtte be om hjelp. De har mistet håpet og ser ingen annen utvei enn å oppsøke Frelsesarmeen, forteller Smith-Solevåg.

Landets eldste dugnad tilgjengelig fysisk og digital
– Julegryta er en stor, tradisjonsrik nasjonal dugnad - kanskje til og med landets eldste. Sammen hjelper vi mange i høytiden og gjennom det nye året. Ikke bare får de praktisk hjelp, men vi arbeider for at de skal oppleve seg sett og inkludert, understreker Smith-Solevåg.

– En gave i Julegryta er derfor et klapp på skulderen fra storsamfunnet til noen som sliter; vi ser deg, vi vil hjelpe deg.

Rundt om i hele landet finner man omkring 200 fysiske gryter på gater og torg. Frelsesarmeen setter stor pris på å møte giverne ansikt til ansikt, men for at alle skal kunne bidra er det også mulig å bidra digitalt gjennom Vipps til 2309.

– Julegryta er en kjærkommen håndsrekning til tusenvis av mennesker. Derfor gjør vi alt vi kan for også å legge til rette for digitale givermuligheter. Vi ønsker fortsatt å takke giverne ansikt til ansikt, så betjente gryter vil fortsatt være en viktig tradisjon for Frelsesarmeen. Uansett betalingsmåte, brukes det du gir i Julegryta til Frelsesarmeens sosiale arbeid, hele året rundt, avslutter kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen, Geir Smith-Solevåg.

Fakta om julegryta

  • Frelsesarmeens innsamlingsaksjon i desember siden 1901. Frelsesarmeens kvinnesaksforkjemper og sosisalpioner Othilie Tonning lanserte Julegryta for å skaffe midler til det sosiale arbeidet i Oslo.
  • Julegryta hjelper lavinntektsfamilier, personer med rusproblemer, minstepensjonister, ensomme, barn og unge. 
  • En gave i Julegryta blir til mat, klær, omsorg og fellesskap – lokalt og gjennom hele året. En matkasse når kjøleskapet er tomt, en ferieopplevelse med familien for dem som kanskje aldri har kunnet ta seg råd til det, noen å snakke med når det er altfor lenge siden sist, veiledning for å komme seg inn i en bærekraftig hverdag – alt dette er eksempler på hva gavene blir til.
  • Gryte i lomma. Du kan gi rett i Julegryta via VIPPS på 2309, via julegryta.no – eller i en av de over 200 grytene fra sør til nord i landet. 
  • 16.000 dugnadstimer legges ned av ansatte og medlemmer i Frelsesarmeen, samt frivillige, idrettslag, politikere og andre fantastiske ildsjeler for å vokte grytene og takke personlig for ethvert bidrag.
  • Hjelp også i jula, i fjor (2020) fikk 15.137 familier bistand før jul. Hjelpen bestod blant annet av mat, varme klær og over 22.000 julegaver.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Julegryta er en av landets eldste dugnader.
Julegryta er en av landets eldste dugnader.
Last ned bilde
Hvert år stiller frivillige opp som grytevakt. Her er det den ansvarlige for frivillige i Oslo sentrum som tar sin tørn.
Hvert år stiller frivillige opp som grytevakt. Her er det den ansvarlige for frivillige i Oslo sentrum som tar sin tørn.
Last ned bilde
Geir Smith-Solevåg, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen.
Geir Smith-Solevåg, kommunikasjonssjef i Frelsesarmeen.
Last ned bilde
Matposer er en av tingene Frelsesarmeen deler ut til de som trenger det.
Matposer er en av tingene Frelsesarmeen deler ut til de som trenger det.
Last ned bilde
Julegryta på Universitetsplassen i Oslo.
Julegryta på Universitetsplassen i Oslo.
Last ned bilde
Julegryta er plassert ut i hele landet, fra sør til nord. Her i Bergen.
Julegryta er plassert ut i hele landet, fra sør til nord. Her i Bergen.
Last ned bilde

Lenker

Om Frelsesarmeen

Frelsesarmeen
Frelsesarmeen
Postboks 6866 St. Olavs Plass
0130 Oslo

22 99 85 00http://www.frelsesarmeen.no

Frelsesarmeen er en kirke, bevegelse og organisasjon som arbeider i over 130 land, og med omlag 300 virksomheter rundt i Norge. 

De tilbyr fellesskap for troende, ikke-troende og alt midt imellom, i tillegg til arenaer for engasjement, tjeneste og frivillighet.  

Frelsesarmeen har også tilbud og tjenester for barn, unge, familier, eldre, mennesker med rusproblemer, arbeidsledige, økonomisk vanskeligstilte, psykisk syke, arbeidsinnvandrere, ofre for menneskehandel og en lang rekke andre målgrupper. 

Følg pressemeldinger fra Frelsesarmeen

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Frelsesarmeen på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Frelsesarmeen

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom