Én av fem frykter de ikke har råd til jul

Det nærmer seg desember, og adventstid med julestemning, forventninger og tradisjoner. Mange gleder seg til ekstra tid og hygge sammen med familie og venner.

- Jula er en tid både for glede og ettertanke. «Alt skal ganges med tusen i desember», synger Yngvil i «Holder pusten i desember». Alt det gode føles enda bedre, mens det vonde, som savn og vanskeligheter, føles verre, sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen.

For dem som har økonomiske vanskeligheter, er jula en ekstra krevende tid. Også i år har Frelsesarmeen spurt om hvordan den økonomiske situasjonen påvirker nordmenn i jula.

De siste tallene fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at totalt én av fem nordmenn (19 prosent) er bekymret for om de har råd til jul i år.

- Vi ser ingen bedring fra i fjor, og det bekymrer oss, sier Herikstad.

Blant de som har hjemmeboende barn, svarer 24 prosent det samme, mens av de som har en utfordrende, økonomisk situasjon, er andelen to av tre (67 prosent).

Vanskeligere å skåne

Én av syv nordmenn tror jula i år blir vanskeligere enn normalt på grunn av sin økonomiske situasjon. Blant foreldre som oppgir dette, tror én av tre at barna deres vil merke det.

- Familiene vi møter strekker seg langt for å finne løsninger for å skape gode minner for seg og barna, selv om de kanskje ikke har råd til alt jula fører med seg, sier Herikstad.

Tidligere i november, viste tall fra Fattigdomsbarometeret at to av ti (19 prosent) nå oppgir at økonomien deres er forbedret siste halvår. Dette er høyeste nivå siden vi startet målingene i august 2023. 

- Det er virkelig positivt å se at så mange får det bedre.

Men samtidig som flere sakte, men sikkert er på vei ut av dyrtida, har særlig de med lavinntekt fått forverret økonomi.

Sliter psykisk

- Det å ha konstant dårlig råd og bekymringer knyttet til å få endene til å møtes fra dag til dag, er en stor belastning, og åpenbart også skadelig for helsa vår, sier Herikstad.

Fattigdomsbarometeret viser at denne gruppen i større grad enn andre sliter med psykiske plager som følge av sin økonomiske situasjon:

53 prosent oppgir at de ofte opplever indre uro eller nervøsitet, 46 prosent kjenner på håpløshet, 37 prosent føler på skam og/eller skyldfølelse, 35 prosent opplever søvnløshet og 29 prosent svarer at de føler på ensomhet.

Én av syv gruer seg

I Fattigdomsbarometeret svarer én av syv nordmenn at de av ulike årsaker gruer seg til jul i år, noe som er uendret fra i fjor.

De fleste begrunner det med stress (44 prosent), forventningspress (39 prosent) og utilstrekkelig økonomi (36 prosent).

- Det er andre ting enn økonomien som kan gjøre hverdagen ekstra vanskelig i jula. Det kan være endret familiesituasjon, at man har mistet noen man ikke orker å miste, eller ikke får feiret jul med dem man er glad i, sier Herikstad.

I år som i fjor oppgir én av fem (19 prosent) nordmenn at de vil kutte ned på reiser til familie og venner denne julen, fordi de ikke har råd.

- Dette er noe av det såreste jeg ser fordi jula for mange er den ene tiden i året der man har mulighet til å treffe familien sin.

Still opp for noen som trenger det

Elin Herikstad minner om at det handler om å bry seg på den måten man kan.

- Det er ikke så mye som skal til for å gjøre en liten forskjell i noens hverdag. Fattigdom og ensomhet kan være vanskelig både å fortelle om, eller å få øye på.

Jula er en fin tid for omsorg og omtanke for de rundt oss, og en viktig påminnelse om å ta vare på medmennesker, både kjente og ukjente.

Tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer 4 kvartal 2025

• Én av seks (16 prosent) foreldre med hjemmeboende barn, opplever at de ikke strekker til som forelder på grunn av sin økonomiske situasjon, viser Frelsesarmeens fattigdomsbarometer.
• Fire av ti nordmenn (41 prosent) sier de vil kutte ned på nye finklær til jul fordi økonomien ikke strekker til. Nesten like mange (37 prosent) vil kutte ned på gaver til voksne. 30 prosent vil kutte ned på sosiale aktiviteter i julen, 16 prosent på julemat og 12 prosent oppgir at de vil kutte ned på gaver til barn.

Frelsesarmeen og Opinion måler hvert kvartal hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen generelt, og for foreldre og deres barn. Dette for å kunne vite mer om utviklingen i behovet for hjelp og omsorg ute i samfunnet, og vurdere denne opp mot hjelpen Frelsesarmeen gir. Fattigdomsbarometeret fjerde kvartal 2025 ble gjennomført i oktober (uke 42-44), i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 2010 personer over 18 år. Feilmargin er fra 1,0 til 2,2 prosentpoeng.