7 av 10 velger billigere mat over rentekutt

Svarene kommer fra et tverrsnitt av befolkningen uavhengig sosial bakgrunn. Vi har spurt de som eier og de som leier, de som kjører fossile og elektriske biler. 

– Vi vet det er mange som ikke har trygghet rundt matsituasjonen sin, og at det er tøft for mange barnefamilier nå. Det bekymrer oss, sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen.   

Allerede i slutten av mars slo hun alarm, da Frelsesarmeens fattigdomsbarometer for årets første kvartal viste en fortsatt uendret økonomisk situasjon for nordmenn. 

Disse tallene var hentet inn før Iran-krigen brøt ut. Herikstad fryktet at dette ville bety ytterligere forverring for mange norske husholdninger.  

Nå viser nye tall fra Fattigdomsbarometerets andre kvartal at 39 prosent oppgir at økonomien deres har forverret seg det siste halve året. Dette er en liten økning fra forrige kvartal (32 prosent).  

– I dagens økonomiske situasjon, er det ikke sånn at en må være under fattigdomsgrensa for å slite med å få endene til å møtes, sier Herikstad.   

Frykter forverring  

Men det ser ikke ut til at folk tror det vil lysne med det første.  

– Fordi man ikke vet hvor lenge krigen vil vare, innvirker nok det på frykten for forverring av økonomien. 

Nærmere 1 av 3 (31 prosent) norske husstander sier de forventer at økonomien deres forverrer seg de neste seks månedene. Dette er en betydelig økning fra forrige kvartal (22 prosent) – og den største økningen fra kvartal til kvartal siden målingen av Fattigdomsbarometeret startet i august 2023.    

– Det er mange som har slitt lenge, og som ikke har utsikter til å få det bedre med det første. Det vi håpet skulle være en forbigående dugnad i en krevende tid, har vist seg å bli vedvarende. Denne nye fattigdommen kan se ut til å ha stabilisert seg på et høyt nivå. Det er alvorlig, sier Herikstad.   

Nesten seks av ti (58 prosent) som har fått dårligere økonomi siste halvår, forventer at økonomien deres forverrer seg ytterligere fremover. Bare 10 prosent tror på forbedring.   

Tydelig enighet   

I Fafo-rapporten «Matutdeling - et etablert tilbud i velferdssamfunnet» fra februar kom det fram at matutdeling har etablert seg som et vanlig tilbud for enkelte i lavinntektsgruppene.   
 
«Dette understreker viktigheten av å diskutere om de politiske tiltakene som iverksettes er målrettet nok til å hjelpe de som strever mest økonomisk i Norge» heter det blant annet i rapporten. 

Fattigdomsbarometeret har i andre kvartal 2026 stilt spørsmål om hvilket tiltak folk mener ville hatt størst positiv effekt på egen økonomi.   

Hver respondent fikk velge to alternativer, blant følgende:   

Lavere matpriser topper suverent listen over hva folk mener ville hatt størst positiv innvirkning på egen lommebok: 7 av 10 (72 prosent) oppgir dette som ett av sine to valg. 

– Alle må ha mat. Uansett hva slags inntekt du har. Lavinntektsgruppene, som har minst å rutte med, bruker en mye større andel av sitt budsjett på mat. For dem blir situasjonen ekstra sårbar, og høye matvarepriser kan gjøre at de må forsake andre ting, sier Herikstad.   

Fattigdomsbarometeret viser at lavere matpriser er høyest prioritert uavhengig av egen økonomisk situasjon, selv om det er aller viktigst blant dem som har stram økonomi (83 prosent).   

– I perioder har mange opplevd at det har blitt dyrere fra gang til gang man er i butikken. Dette fargelegger nok kanskje også troen på fremtiden, sier Herikstad. 

Matpriser trumfer rentekutt  

På andreplass er rentekutt (42 prosent), etterfulgt av strømstøtte (19 prosent), billigere drivstoff (18 prosent) og lavere kollektivpriser (11 prosent).   

Rentekutt er, ikke overraskende, viktigst blant de som har boliglån: 

I april la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram rapporten «Utsyn over norsk økonomi 2025», der de peker på at inntektsutviklingen de senere årene har vært god nok til å kompensere for den økte inflasjonen.  

Også Fattigdomsbarometeret har det siste halvåret vist at flere har fått det bedre. Samtidig er andelen av dem som oppgir at de sliter med å dekke levekostnader fra dag til dag uendret.   

På to år har antall gjeldsordninger økt med 36,6 prosent, og fattigdommen blant barnefamiliene øker, meldte NRK Dagsrevyen denne uka. 

– De som daglig strever med å få endene til å møtes, er bekymret for om de skal greie å å ha nok mat i kjøleskapet til å mette familien. For de som tjener minst, har heller ikke inntektsutviklingen de senere årene nødvendigvis vært god nok.  

Trenger trygghet  

I undersøkelsen spurte vi også om folk eier kjøretøy, og hvilken type bil de kjører. Også blant bileierne topper lavere matpriser soleklart.  

Mens nesten 6 av 10 elbil-eiere setter rentekutt på andreplass, er de med fossile kjøretøy  også veldig opptatt av billigere drivstoff. 

Disse spørsmålene ble sendt ut til 1000 respondenter i starten av april.

Frelsesarmeens fattigdomsbarometer måler hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen generelt, foreldre og deres barn. Dette gjøres fire ganger i året i samarbeid med Opinion, som er Norges største byrå innen samfunns- og markedsanalyse. 

Fattigdomsbarometerets data er fra et webpanel som inneholder et landsrepresentativt utvalg på minst 1000 personer i de tre første kvartalene, og et utvalg på minst 2000 i fjerde kvartal. De samme spørsmålene stilles hvert kvartal, med noen varierende sesongspørsmål.