Miljødirektoratet

Anbefaler nye strengere regler for utenlandske treslag

Del

Miljø- og landbruksmyndighetene opprettholder sitt forslag til en revidert forskrift om utenlandske treslag til skogbruksformål.

Fremmede treslag har tidligere blitt plantet ut for å øke skogvolumet i norsk skogbruk. Myndighetene vurderer nå å innføre strengere regler der skogeiere må kontrollere at slike arter ikke sprer seg fra dyrkningsfeltene, og videre ut i naturen. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no. Bildet  fra Naturarkivet kan brukes av pressen knyttet til redaksjonell dekning av innholdet i denne konkrete pressemeldingen fra Miljødirektoratet. Bildet(ene) fra Naturarkivet skal ikke lagres i avisens arkiver for senere bruk. Avtaler om bruk utover dette må gjøres med Naturarkivet.no.
Fremmede treslag har tidligere blitt plantet ut for å øke skogvolumet i norsk skogbruk. Myndighetene vurderer nå å innføre strengere regler der skogeiere må kontrollere at slike arter ikke sprer seg fra dyrkningsfeltene, og videre ut i naturen. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no. Bildet fra Naturarkivet kan brukes av pressen knyttet til redaksjonell dekning av innholdet i denne konkrete pressemeldingen fra Miljødirektoratet. Bildet(ene) fra Naturarkivet skal ikke lagres i avisens arkiver for senere bruk. Avtaler om bruk utover dette må gjøres med Naturarkivet.no.

Høringen av en ny forskrift er gjennomført, og direktoratene har nå gitt sin tilrådning til Klima- og miljødepartementet. Direktoratene anbefaler at det vedtas en ny forskrift som fortsatt åpner for en regulert bruk av utenlandske treslag i det norske skogbruket, men hvor skogeiers ansvar for å drive spredningskontroll er skjerpet og konkretisert.

- Tillatelser til planting er mest aktuell på arealer der det i dag allerede er plantet utenlandske treslag, og hvor det ikke er spesielt sårbar natur i nærheten. Det vil fortsatt være en veldig høy terskel for å gi nye tillatelser til utsetting i landskap med liten eller ingen påvirkning fra tidligere utplantinger av utenlandske treslag, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Et viktig grep i forskriftsforslaget er at tillatelser til planting av utenlandske treslag følges av strengere og konkrete vilkår for miljøoppfølging fra skogeier.

- Vi forslår at det skal etableres en ansvarssone som normalt skal være 100 meter fra bestandskant, der skogeier får ansvar for å drive spredningskontroll. I denne sonen skal oppslag av utenlandske treslag fjernes før de kan gi uheldige økologiske virkninger. Kravet omfatter også spredning fra tidligere omløp. Etablering av slike ansvarssoner betyr at den samlede innsatsen for å redusere negative virkninger av utenlandske treslag vil øke betydelig, sier Hambro.

Enklere regler for juletrær

Direktoratene anbefaler også at meldeplikt erstatter dagens søknadsplikt for produksjonsformer som ikke medfører fare for spredning til omgivelsene. Dette vil særlig berøre juletreproduksjon med arter som høstes for de begynner å produsere kongler og frø.

Reaksjoner i høringen

I alt 120 uttalelser er mottatt i høringen av forslaget til forskriftsendring, og reaksjonene går i hovedsak i to retninger.

De skogfaglige organisasjonene og de fleste næringsorganisasjonene var positive til forslaget. De la særlig vekt på at utenlandske treslag er viktig for skognæringen, og at slik planting kan bidra til opptak og lagring av karbon. Flere pekte på utfordringer knyttet til å kontrollere spredning av utenlandske treslag i skogeiers ansvarssone utenfor plantefeltet.

Miljøorganisasjonene som uttalte seg i høringen var negative til forslaget som åpner for fortsatt bruk av utenlandske treslag. De fleste ønsket et totalforbud mot å plante utenlandske treslag, og trakk frem spredningsfare, gjengroing og trusler mot biologisk mangfold som hovedargumenter.

Foreslår ny strategi for å håndtere spredning av utenlandske treslag

Direktoratene deler miljøorganisasjonenes bekymring om fortsatt spredning av utenlandske treslag, og utfordringene det til nå har gitt for norsk natur. Dagens forvaltning av utenlandske treslag kan imidlertid ikke sammenliknes med tidligere utsettingspraksis. Utenlandske treslag ble i ti-årene etter krigen satt ut på arealer som i dag hadde vært utenkelige å gi tillatelse til, både av miljøhensyn, men også fordi plantingene i ettertid har vist seg ikke å være økonomisk interessante for skogbruket.

- Direktoratenes analyser viser at regulert bruk av utenlandske treslag med strengere miljøvilkår faktisk kan ivareta hensynet til naturmangfold bedre enn et forbud. Når regulert bruk kombineres med bekjempningsplikt i en spredningssone vil det både ivareta natur samtidig som det bidrar til å nå skogpolitiske mål, og gir et større opptak av karbondioksid. De to direktoratene kommer derfor med en omforent anbefaling, sier Hambro.

Utenlandske treslag er plantet over store arealer og har allerede spredt seg vidt i norsk natur. Uten at det gjøres tiltak, vil utenlandske treslag øke påvirkningen på landskap og naturmangfold.  

- Den samlede påvirkningen av utenlandske treslag i norsk natur er en stor utfordring og må håndteres på en helhetlig måte. Direktoratene anbefaler at det jobbes videre med en nasjonal strategi for å redusere negative virkninger av utenlandske treslag. Dette arbeidet bør inkludere både miljø- og landbruksmyndigheter, miljøorganisasjoner, skognæringen og kunnskapsmiljøene, sier miljødirektøren.

Se oppsummering og tilrådning vedlagt.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Fremmede treslag har tidligere blitt plantet ut for å øke skogvolumet i norsk skogbruk. Myndighetene vurderer nå å innføre strengere regler der skogeiere må kontrollere at slike arter ikke sprer seg fra dyrkningsfeltene, og videre ut i naturen. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no. Bildet  fra Naturarkivet kan brukes av pressen knyttet til redaksjonell dekning av innholdet i denne konkrete pressemeldingen fra Miljødirektoratet. Bildet(ene) fra Naturarkivet skal ikke lagres i avisens arkiver for senere bruk. Avtaler om bruk utover dette må gjøres med Naturarkivet.no.
Fremmede treslag har tidligere blitt plantet ut for å øke skogvolumet i norsk skogbruk. Myndighetene vurderer nå å innføre strengere regler der skogeiere må kontrollere at slike arter ikke sprer seg fra dyrkningsfeltene, og videre ut i naturen. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no. Bildet fra Naturarkivet kan brukes av pressen knyttet til redaksjonell dekning av innholdet i denne konkrete pressemeldingen fra Miljødirektoratet. Bildet(ene) fra Naturarkivet skal ikke lagres i avisens arkiver for senere bruk. Avtaler om bruk utover dette må gjøres med Naturarkivet.no.
Last ned bilde

Dokumenter

Om Miljødirektoratet

Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Torgarden
7485 Trondheim

73 58 05 00https://www.miljodirektoratet.no

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.

Følg pressemeldinger fra Miljødirektoratet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Miljødirektoratet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Miljødirektoratet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom