Her svarer Kystverket på spørsmål knyttet til prosjektet Innseiling Oslo

Aktuelle spørsmål og svar:

OM SPRO HAVN OG NESODDEN KOMMUNE

OM SPRENGNING

OM FISK OG GYTEPERIODE

Tekst fra linkene over følger her:

Tar Kystverket hensyn til torskens gytetid, og hvilke faginstanser er hørt for å sikre minimal negativ påvirkning av miljøet?

Vår visjon er å skape en ren og sikker kyst. Derfor legger vi betydelige ressurser ned i å få fram best mulig kvalitetssikret informasjon slik at våre marine verdier sikres.

Kystverket innhentet relevant og viktig kunnskap hos de rette faglige instanser før arbeidet ble satt i gang i Oslofjorden.  Våre prosjekter settes først i gang når grundige vurderinger, dokumentasjon og analysearbeid ligger til grunn.

Fiskeridirektoratet har bistått oss i dette prosjektet, og opplyser at gytetiden til torsk er februar–mars/april. Ingen av grunnene som nå skal sprenges ligger i gytefeltet. For hver enkelt grunne blir det gjort en risikovurdering der dette også blir omtalt. Arbeidet på de områdene som ligger i gytefeltene blir utført etter 1. mai.

Fylkesmannen ser at det er mulig å gjennomføre prosjektet uten at det fører til uakseptabel spredning av forurensning i fjorden – så lenge vilkårene i mudrings- og deponeringstillatelsene følges.

OM SPRO HAVN OG NESODDEN KOMMUNE:

Hvilke undersøkelser er gjort før arbeid ved Spro Havn?

Det er gjort undersøkelser i Spro havn av Rambøll i 2008 som del av en konsekvensutredning bestilt av Spro Havn AS, i tillegg har Kystverket fått Multiconsult til å utføre en ekstra grunnundersøkelse i 2015. Rapportene finner du her, på Kystverket sine hjemmesider.

Rapportene viser at området Spro havn var i utgangspunktet å anse som forurenset. Området besto av sjøbunn der et steinlag var dekket av silt/leire i varierende tykkelse.

Se: MULTICONSULT - Grunnundersøkelser Spro Havn og  RAMBØLL - Konsekvensanalyse Spro Havn

I sin tillatelse til deponering skriver Fylkesmannen følgende: 

Rambøll har på oppdrag fra Spro Havn AS gjennomført grunnundersøkelser i forbindelse med etablering av moloen. Analysene viser at tungmetallene er klassifisert i tilstandsklasse I-III, mens PAH ligger i tilstandsklasse III_IV og TBT i tillstandsklasse III. Det innebærer at grunnsedimentene er å anse som forurenset. De sier videre at utlegging av masser kan føre til spredning av partikler og forurensing og at det ved utfylling av masser på områder med forurensning skal legges ut et tynt lag med sand/og eller grusmasser over de forurensede massene før steinmasser legges ut.

Kystverket ble enige med Fylkesmannen at massene fra de første grunnene som skulle fjernes kunne finsprenges ned til gradert grus og brukes som dekkmasser, dette er gjort.

Hvorfor ser det ut til at det er dumpet betydelige mengder leire og løsmasse ved Spro Havn?

Utenfor deponeringsområdet skal det være stein med silt/leire over, innenfor deponeringsområdet skal det være et grus- og sandlag under sprengsteinsfylling.

Hvordan overvåker Kystverket området?

Det er utarbeidet et kontroll- og overvåkingsprogram av Multiconsult før arbeidet startet. Her omtales Spro havn med krav til at det settes opp turbiditetsmålere. Dette er målere som viser partikkelspredning og som gir et varsel dersom denne blir for stor. Kystverket har fulgt dette programmet og målt ved Spro havn under deponeringen. Målingen har sviktet to ganger, en gang på grunn av at en båt rev de løs og en annen gang under et uvær. Begge ganger ble de satt opp igjen så snart det lot seg gjøre. Målingene blir overvåket av Multiconsult, og resultatet er også forelagt Fylkesmannen under deres tilsyn.

Hvordan sikrer Kystverket at masser deponeres i riktig område?

Entreprenøren har gps-måler på lektene som deponerer masse, slik at disse skal tippe på angitte koordinater gitt av kommunen. Kystverket utfører hvert år flere store moloprosjekter og bruker ekstern oppmåler for å dokumentere at konstruksjonen blir som prosjektert.

Er det påvist fredet ålegress på havbunnen ved Spro havn?

Ut i fra de rapportene vi har, er det ikke påvist dette i området.

Har Kystverket utøvd et utilbørlig press på Nesodden kommune?

Da Kystverket mottok vedtaket om stans fra Nesodden kommune på deponeringsarbeidet var vi ikke enige i at begrunnelsen for denne var klar, og god nok for umiddelbar stans.

Det ble sendt inn en begrunnet klage og bedt om at denne fikk oppsettende virkning slik at vi kunne fortsette arbeidet inntil klagen var behandlet. Vi måtte påpeke hva vi per da hadde oversikt over av kostnader stansen medførte, og at disse kunne vurderes dekket dersom kommunens saksbehandling var feil.

En stans i Oslo-prosjektet er ikke bare kritisk på grunn av økonomiske hensyn, men også på grunn av de fremdriftsrestriksjoner som finnes nettopp for å ivareta miljøet. Disse er satt av Fylkesmannen i tillatelse for mudring.

Blant annet skal tre grunner i indre Oslofjord utdypes ferdig innen 15. april på grunn av fuglereservat og hekking.  

Kystverket gjorde samtidig de grep vi kunne, sammen med entreprenøren, i forhold til å kunne fortsette driften uten å måtte deponere masser. Dette lyktes vi med i mange dager, før vi fikk full stans. På samme tid gikk vi i dialog med administrasjonen i kommunen, vi sendte inn nødvendig dokumentasjon og stilte opp i flere møter. Det samme gjorde Fylkesmannen.

Kystverket har ikke brukt det økonomiske som pressmiddel. Vi har snarere gjort det vi kunne for å dokumentere den jobben vi gjør, og har gjort det vi kan for å begrense både de fremdriftsmessige og økonomiske konsekvensene.

OM SPRENGNING

Hvordan foregår sprengningen?    

Fylkesmannen har satt som et av sine vilkår at det ved alle grunnene skal gjennomføres tiltak for å minimere faren for spredning av forurensning fra omkringliggende muddermasser. For å redusere trykkbølgen fra sprengningen, blir det utført sekvensiell sprengning ved alle grunner. Ved grunner nær bebyggelsen og nautiske installasjoner blir det i tillegg gjennomført «skånsom sprengning» for å redusere rystelsene. Det gjøres ved å bore i et tettere grid slik at mengden sprengstoff per hull reduseres. Skånsom sprengning vil også bidra til å minimere partikkelspredning og effekter på fisk, fugl og sel siden trykkbølgen reduseres ytterligere.

Drepes all fisk, sjøpattedyr og dykkende sjøfugl i området rundt selve sprengningen, ved sprengning?

Når en detonerer sprengstoff i borehull i sjøbunnen vil kun en mindre mengde av den totale energien spre seg i vannet. Hvis det observeres større flokker eller ansamlinger av dyr før sprenging vil entreprenør forsøke å skremme dem bort, enten ved bruk av skremmesalver før sprenging eller å dra ut i båt for å skremme dem unna. Enkelte dyr lar seg derimot ikke skremme, derfor er det dessverre ikke til å unngå at noen dør ved sprengning.

Grunnene som er igjen vil bli undersøkt med ekkolodd før sprengning for å avdekke forekomster av fiskestimer og sel. Sprengning vil bli utsatt til fauna er borte/jaget bort.

Hva slags fjellmasser er det som sprenges?          

Geologiske vurderinger antyder at bergartene som blir berørt av utdypningen er ordoviciske kalkstein eller leirskifre. Dette er sedimentære bergarter avsatt for ca. 510–440 millioner år siden og er av de vanligste bergartene i Oslo-området.

Hvordan håndteres de forurensede massene, og hvor og hvordan blir disse deponert?

Det er planlagt å fjerne 88 000 kubikkmeter fast masse, altså fjell. Det er ikke forurensning i stein. Disse steinmassene deponeres til underfylling av en planlagt molo i Spro havn på Nesodden, slik at man får en gjenbrukseffekt. I dette deponiet skal partikkeltettheten i vannet måles og deponiområdet skal tildekkes med minimum 20 cm finere masse før man begynner å deponere for fullt.

Ved de grunnene hvor det er høyt nivå av miljøgifter iverksettes strenge krav til gjennomføring for å hindre spredning. Det er tett oppfølging av tiltakene i samarbeid med fylkesmannen.

Dersom man får opp løsmasser i områder der det er påvist forurensning skal det tas prøver av massene. Eventuell forurenset masse tas på land i godkjent deponi dersom den er i tilstandsklasse 3 eller høyere.

Hva slags miljøundersøkelser er gjort?     

Kystverket har fått utført undersøkelser av andel løsmasser i utdypnings- og deponeringsområdene, der hvor det er funnet løsmasser er det også tatt sedimentprøver for å analyser forurensingsgraden. For å vurdere eventuelle konsekvenser for flora og fauna, samt faren for endrede manøvreringsforhold, er det også gjort en vurdering av om strømforholdene endres. Resultatet viser at det ikke forventes endrede strømningsforhold. Det er også gjort strømmålinger i deponiområdet.

Undersøkelsene som er gjort anses å være tilfredsstillende og anbefalte tiltak i Norconsults konsekvensutredning er fulgt opp i de vedtak som er fattet.

Hvilke konsekvenser får prosjektet for fiske/hummerfiske i prosjektperioden og etterpå?

Videoundersøkelser viser at grunnene består av fjell i dagen med lommer av sand innimellom grus og stein. I de mer strømutsatte områdene er grunnene begrodd av sjøpung, dødningehånd og sjøanemoner og det er observert en del sjøstjerner. Sprengningen vil skremme bort fisk og hummer fra grunnene det jobbes på. Av hensyn til gyteområdene er det i Fylkesmannens tillatelse lagt tidsbegrensninger for gjennomføring av utdypning ved grunnene 5 til 15. Det vil være restriksjoner i ferdsel og fiske ved grunnene under gjennomføring. Utdypningen vil ikke vesentlig endre bunnforholdene.

Etter utdypning vil det kunne ligge igjen sprengstein under plandybde. Disse vil danne nye skjulesteder og levesteder for fisk og hummer. Erfaringsmessig er slike habitater meget populære blant både fisk og hummer.

Hvilke konsekvenser får prosjektet for badevannskvaliteten på mitt badested, i og etter prosjektperioden?

Utdypingsområdene består hovedsakelig av fjell i dagen, mens det ved enkelte grunner er påvist noe løsmasser. Siden det er påvist lite løsmasser og de løsmassene som er funnet består av mye sand, er det lav risiko for spredning av partikler til omkringliggende områder som badestrender.

Fylkesmannen har også satt begrensninger for når tiltakene kan gjennomføres, bl.a. med tanke på å unngå påvirkning av mye brukte friluftsområder i sommermånedene.

Hva gjør Kystverket for å begrense støyplagene?           

I henhold til tillatelsen fra Oslo kommune, skal det gjennomføres borearbeider på nattestid, og sprengnings- og gravingsarbeid på dagtid. Det legges opp til å sprenge 1–2 ganger daglig. Arbeidsriggen blir plassert slik at den minst støyende siden vender mot bebyggelsen. Støy- og vibrasjonsmålinger blir gjort ved den nærmeste bebyggelsen for å påse at disse holder seg innenfor kravene.

Hvordan blir sprengingene varslet?          

Det er opprettet en SMS-varslingstjeneste der du kan melde deg på for å motta informasjon om tidspunktene for sprengning. Dette gjøres ved å sende ”oslofjord” til 2080. Det er gratis å motta SMS-varsler.

For sjøfarende varsles sprengningene slik:

Horten VTS varsles 1 time før, og igjen 5 minutter før, sprengning. Horten VTS gir informasjon til den kommersielle skipstrafikken i farleden. Fartøyene må følge reglene om lytteplikt på VHF-kanal 16 og i tillegg lytte på VHF-arbeidskanal 19, hvor Horten VTS gir relevant informasjon til fartøyer. Sjøfarende må navigere med varsomhet og rette seg etter signal fra utdypingsenheten som lytter/sender på VHF kanal 19. Sprenging blir også varslet med sirene.

I forbindelse med sprengningstiltak på grunnene ber vi publikum om å følge henvisninger fra personell på vaktbåten ”Surveyor 3”, og holde god avstand til sprengningsrigg og lekter. Hold sakte fart og respekter sikkerhetsavstanden ved passering av anleggsstedet. Farleden kan bli stengt i korte perioder under sprengning.