8 av 10 mener Norge bør undertegne FN-forbudet mot atomvåpen

FN-traktaten ble vedtatt i sommer, og vil bli åpnet for undertegning på FNs generalforsamling i New York 20. september. Den inneholder et kategorisk forbud mot atomvåpen og setter ned et rammeverk for hvordan verdens ni atomvåpenstater kan destruere sine lagre og slutte seg til forbudet. Regjeringen og utenriksminister Børge Brende boikottet FN-forhandlingene om avtalen, og har sagt at den aldri vil undertegne.

Bare 7 prosent av de spurte svarer nei på spørsmålet om Norge bør undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen, mens 15 prosent svarer at de ikke vet. Blant de 78 prosentene som mener at Norge bør undertegne, er det kun 6 prosent som svarer at vi ikke bør gjøre dette hvis vi blir det første NATO-landet som gjør dette, mens 11 svarer svarer vet ikke.

-Resultatene viser at regjeringen er fullstendig i utakt med folkemeningen i dette viktige spørsmålet om norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. I disse valgkamptider håper vi at Arbeiderpartiet og resten av opposisjonen merker seg at det klare flertallet av nordmenn ønsker seg en mye modigere norsk atomvåpenpolitikk enn det vi har sett de siste fire årene, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.

Norsk Folkehjelp merker seg spesielt at undersøkelsen viser at nordmenn flest har stor vilje til å gå foran i NATO. Det er et viktig signal til politikerne.  

-Det er mye større handlingsrom i NATO enn Høyre og Fremskrittspartiet vil innse. Heldigvis har både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og MDG vært tydelige på at Norge bør innta en mye mer aktiv linje. Med den nødvendige vilje kan Norge lede an i NATO slik at flere allierte undertegner forbudet samtidig og staker ut en ny kurs for bærekraftig sikkerhet. I dag bidrar norsk politikk derimot til å øke faren for spredning og bruk av atomvåpen, sier Westhrin.

-Vi håper at atomvåpen i større grad blir et tema i valgkampen. I en tid der faren for bruk av atomvåpen regnes som større enn under den kalde krigen, finnes det ikke et viktigere tema å debattere. For mange velgere kan det være avgjørende hva et parti mener om denne saken, tror Westhrin.

Det Norsk Folkehjelp ønsker seg av en ny regjering er at den så raskt som mulig etter valget setter i gang arbeidet med å se på hva forbudstraktaten betyr for oss og andre NATO-stater, og hvordan vi kan forholde oss til den. For å kunne undertegne forbudet må Norge sikre at våre nasjonale forsvarsplaner og sikkerhetspolicyer ikke under noen omstendighet omfatter eller forutser en mulighet for at andre land skal bruke atomvåpen på våre vegne. Det er fullt mulig både juridisk og praktisk sett.

Undersøkelsen fra Respons Analyse ble gjennomført siste uken i august. Den er landsrepresentativ og omfatter 1046 respondenter i alderen 16 til 89 år.