Klimaendringene er alvorlige også for Norge

Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå.

Klimaendringene ventes å få særlig alvorlige konsekvenser for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine forvaltningsområder: flom- og skredforebygging og kraftforsyningen.

 - Derfor er denne rapporten viktig. Kunnskapen gir oss mulighet til å begrense kostnader og skader, men også å utnytte mulighetene som klimaendringen gir, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.

 

Også muligheter

Sammenliknet med mange land står Norge godt rustet til å møte de utfordringene klimaendringene vil medføre. Likevel vet vi at forekomsten av klimarelaterte skader vil øke dersom vi ikke tilpasser oss de endringene vi forventer. For eksempel er flere episoder med intenst styrtregn en endring som potensielt medfører mye skade.

 - Klimaendringer kombinert med endringer i kraftproduksjon og forbruksmønster gir imidlertid nye muligheter og utfordringer for forsyningssikkerhet i en fremtid der stabil energiforsyning er helt avgjørende for et velfungerende samfunn, sier Sanderud

Ny strategi

NVE har en sentral rolle innen klimatilpasning i Norge. Dette følges opp i NVEs klimatilpasningsstrategi for perioden 2010–2014. Klimatilpasningsstrategien for 2015–2019 viderefører arbeidet med utgangspunkt i FNs oppdaterte klimaframskrivninger.

 - Gjennom NVEs forskning bidrar vi til økt kunnskap om klimaendringers effekt på hydrologi og skred. Vi vil fortsette med overvåkning av pågående endringer og forskning på fremtidige endringer, sier Sanderud.

Her kan du laste ned NVEs klimatilpasningsstrategi

Klimagassutslippene av avgjør

Hvor store klimaendringene blir, er avhengig av hvor store de globale klimagassutslippene blir framover.

- Klimaendringene vil føre til stort behov for tilpasning i Norge, dersom vi ikke reduserer utslippene av klimagasser betydelig. For Norge er det særlig endringer i nedbør, som gir overvanns- og flomproblemer og stigende havnivå som vil skape utfordringer for samfunnet, sier leder for Norsk klimaservicesenter Inger Hanssen-Bauer.

 Med utgangspunkt i de nyeste globale utslippsscenarioene fra FNs klimapanel, har forskerne sett på hva dette betyr for Norge. 

Resultatene av beregningene for Norge bekrefter i stor grad det vi har sett tidligere, men med ny kunnskap hefter det nå mindre usikkerhet ved resultatene enn forrige gang.

 - Vi vet nå mer om ekstremnedbør og flom. Vi ser at klimaendringene medfører både at episodene med styrtregn blir kraftigere, og vil forekomme hyppigere, og at regnflommene blir større og kommer oftere, påpeker Hanssen-Bauer.

Rapporten Klima i Norge 2100 er skrevet av forskere ved Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, Bjerknessenteret representert ved Uni Research, Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Nansensenteret, samt Kartverket, på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Rapporten oppsummerer både klima i fortid, nåtid og i framtid. Den er et svært viktig grunnlag for det tilpasningsarbeidet kommuner og etater må gjøre for at Norge skal kunne tilpasse seg et klima i endring.

Her kan du laste ned rapporten – desktop

Her kan du laste ned rapporten - mobil

Hovedfunnene i rapporten

Dersom utviklingen i klimagassutslipp fortsetter som i dag, beregnes følgende medianverdier for klimaendringer for Norge fram mot slutten av dette århundret:

• Årstemperatur: Økning på ca. 4,5 grader.
• Årsnedbør: Økning på ca. 18 prosent
• Styrtregnepisodene blir kraftigere og vil forekomme hyppigere
• Regnflommene blir større og kommer oftere
• Snøsmelteflommene blir færre og mindre
• I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder
• Det blir færre isbreer og de som er igjen blir mye mindre
• Havnivået øker med mellom 15 og 55 cm avhengig av lokalitet

Jo lavere klimagassutslipp, jo mindre blir klimaendringene. Rapporten understreker imidlertid også at klimaendringene allerede er her slik at tilpasning uansett blir nødvendig. 

Norsk klimaservicesenterNorsk klimaservicesenter (KSS) er etsamarbeidsprosjekt mellomMeteorologisk institutt,Norges vassdrags- og energidirektoratogUni Research. KSS har som oppgave å fremskaffe klimadata og forskning som beslutningsgrunnlag for klimatilpasning. Dette er tilgjengelig via https://klimaservicesenter.no/

Kontaktinformasjon NVE

Per Sanderud, vassdrags- og energidirektør Hege Hisdal, hydrolog og klimarådgiver i NVE. Hun er en av redaktørene. Mobil: 93 42 15 27, e-post: hhi@nve.no Tema: hydrologi, flom, skred, tørke, snø, tilsig/avrenning, vannføring i elvene, konsekvenser for kraftforsyningen

Erik Due, kommunikasjonsrådgiver NVE mobil: 90 99 14 00, e-post: erdu@nve.no

Kontaktinformasjon Klimaservicesenter

Inger Hanssen-Bauer, leder for Norsk klimaservicesenter og klimaforsker: redaktør for rapporten. Henvendelser via pressekontakt Kristin Goa telefon: 40221273, e-post: kristin.goa@met.no