La asylsøkere få jobbe, Robert Eriksson

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson varslet på mandag at det vil komme nye tiltak for å få flere innvandrere ut i jobb. Skal vi lykkes med det er det særlig en ting Eriksson må innse: Inkluderingsarbeidet må starte fra dag én etter ankomst til Norge.

Lettere å få oppholdstillatelse enn arbeidstillatelse

I januar 2009 innskrenket daværende regjering asylsøkeres mulighet til å få midlertidig arbeidstillatelse ved å innføre svært strenge krav til identifikasjon. Det vil i praksis si at asylsøkere må fremlegge pass for å få arbeidstillatelse. Og selv når man har pass er det ingen garanti for at myndighetene godtar dette.

- Tilbakemeldinger fra UDI viser at 90 % samarbeider med utlendingsmyndighetene om å fremlegge tilstrekkelig dokumentasjon for å få en oppholdstillatelse i Norge. Da er det rimelig spesielt at samme dokumentasjon ikke regnes som god nok for å få en midlertidig arbeidstillatelse, sier Tørres.

ID-kravene må derfor endres, og sannsynliggjøring av identitet må være tilstrekkelig for å få rett til å arbeide.

Kvalifisering fra dag én 

Ved å komme tidlig i arbeid vil asylsøkere raskere lære språket og få mulighet til å danne seg nettverk. For de som av ulike årsaker ikke er klar for arbeid,må andre kvalifiseringstiltak tilbys. Ved å komme raskt i aktivitet vil mange asylsøkere stå bedre rustet til å møte arbeidslivet når de har fått opphold eller ved retur dersom de får avslag.

- Dersom 1/3 av beboerne i mottak, altså rundt 5000 personer, får jobbe og forsørge seg selv, vil staten dessuten kunne spare rundt 500 millioner kroner i året på mottaksplasser og økonomiske bidrag. Dette burde være godt nytt for et Frp som er så opptatt av å måle kostnadene av innvandring, sier Tørres.