Dette kommer du til å spise og drikke i høst

Matstreif er Norges største matfestival, og fyller 10 år i år. Dette feires med en festival 12. og 13. september som er større enn noensinne, og med festivalområde som strekker seg fra Rådhusplassen til Aker Brygge og Tjuvholmen.

Trend 1: Kråkebolle
Spiser du kråkeboller i høst, kan du anses som en trendy gourmet. Sjøpiggsvin, som den også kalles, er en eksklusiv og ettertraktet delikatesse. Den ser kanskje litt skummel ut med pigger og sugeføtter, men det er bare rognen som brukes til mat. Kråkebollen spises rå, og rognen er levende når den tas ut og serveres. Fordi det bare er 15 til 20 gram spiselig innhold per bolle er dette luksusmat på linje med trøfler.

-          Kråkeboller er nok et godt eksempel på at havbruksnæringen i Norge besitter kompetanse for utvikling av råvarer i topp internasjonal klasse. Smak, friskhet og utseende gir kråkebollene et eksklusivt inntrykk for den kresne gane. Det borger for at restauranter og publikum vil få et nytt kvalitetsprodukt tilgjengelig, forteller Sigve Skretting, kokk og seniorrådgiver i iPax Mat, som leder sjømatprogrammet under Matstreif.

Det finnes 1000 arter kråkeboller i verden. De to vanligste i Norge er den røde og den grønne kråkebollen.

-          Den røde kan spises, men den smaker ikke godt. Den grønne, Drøbak-kråkebollen, smaker derimot fantastisk. «Ville» kråkeboller finnes i stort antall langs kysten, men utenom en kort periode sen vinter og tidlig vår er de vanligvis tomme eller av variabel og dårlig kvalitet, forteller Petter Aanonsen i Sea Urchin Farm, som kultiverer Drøbakkråkeboller på Finnøy i Ryfylke.

De kultiverte bollene vokser opp i et kontrollert miljø, unngår naturlige sesongvariasjonene, og kan leveres hele året. Sea Urchin Farm har som mål å være i de store byene i Norge i høst, i spesialforretninger som har kompetanse på sjømat. De opplever i tillegg stor etterspørsel fra Paris og London.

Trend 2: Lokalbrygget øl

Lokaløl kommer du ikke utenom denne høsten. Det brygges øl fra sør til nord med naturlige råvarer, godt håndverk og lokal identitet. Norske småskalabryggere er blant de mest dristige og kreative i Europa. De leter fram gamle, lokale oppskrifter og pøser på med egne kreative påfunn som bruk av rødalger og wasabi. På Matstreif utstilles 120 norske øl fra 23 produsenter, en sterk økning fra tidligere år.

– Det skjer en ølrevolusjon i Norge. Mangfoldet har aldri vært større, og kvaliteten på norsk øl ligger ofte på et høyt internasjonalt nivå. Ølbølgen sveiper over store deler av verden og har nær sammenheng med økt interesse for det opprinnelige, kortreiste og naturlige, forteller Petter Nome, Direktør i Bryggeri- og Drikkevareforeningen.

Trend 3: Hvit geitost

Den franske geitosten chèvre får nå en sterk konkurrent i den norske hvite geitosten. Den produseres på en rekke norske lokalmeierier, og er gjerne hardere enn sin myke, franske fetter.
– Nordmenn synes det er spennende med et alternativ til den tradisjonelle brunosten. Den har annerledes smak og et annet bruksområde, forteller Mari Hørstad som er prosjektleder for Bondens Marked på Matstreif.

Mens den brune geitosten brukes mest til brødmat, er den hvite geitosten gourmetost mer enn pålegg. Den serveres gjerne på ostefat, som forrett eller som dessert. På Matstreif-festivalen får du smake ulike merker. Her lanseres også den helt nye hvite geitosten fra Prestholt Geitost i Hol i Hallingdal.

Trend 4: Norsk sider

Sjansen er stor for at du vil drikke norsk sider i høst. Den norske gårdsproduserte sideren er noe helt annet enn den industriframstilte utenlandske sideren som gjerne har blitt sett på som et søtt alternativ til øl.

– Vi har tradisjon for epledyrking og fantastiske epler i dette landet her, og den norske sideren er av høy kvalitet, forteller Ingunn Jordheim, generalsekretær i Vin- og brennevinleverandørenes forening.

Sideren kommer i ulike smaker, fra tørr til søt og sprudlende, med og uten alkohol, og dekker ulike behov. Mange av gårdene har startet med eplemost før de viet seg til alkoholholdig sider. På Matstreif kan du bli med på siderkurs og smake drikke fra blant annet Ciderhuset i Balestrand, Egge Gård i Lier og Sider frå Hardanger.

Trend 5: Raw food

Har du ikke hørt om raw food allerede, er det svært sannsynlig at du vil støte på råmat i høst. Raw food er vegansk mat som ikke har blitt utsatt for varme gjennom koking eller steking. Sterk varme, ifølge tilhengerne, fører til av næringsstoffer og enzymer i maten går tapt. På Matstreif kan du lage råmat på kurs med Funky Fresh Food som nettopp har åpnet egen kafe og butikk i Oslo. I bokteltet kan du lære å lage sunne, rå juicer av populære Carina Hultin Dahlmann, som har gitt ut flere bøker om juicing.

Det er Innovasjon Norge som er arrangør av Matstreif i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Les mer om festivalen på www.matstreif.no.

 

Kontakt for mer informasjon, intervju og andre bilder:
Siv Isabel Eide, kommunikasjonsrådgiver Innovasjon Norge
epost: Siv.isabel.eide@innovasjonnorge.no
mobil: 93245247