Klimaforliket har gitt kunnskap og næringsmuligheter

Klimaforliket hadde både konkrete mål om norsk klimapolitikk og en forpliktende opptrappingsplan for finansiering av forskning på miljøvennlig energi der forskningsinnsatsen ble tredoblet i årene etter.

- Norge har i perioden etter 2008 skapt en plattform som kan bidra til å løse klimautfordringene og posisjonere næringslivet for verdiskapning. En langsiktig satsing har gitt konkrete resultater og gjort oss konkurransedyktige på områder der også mange andre land satser tungt, sier divisjonsdirektør Fridtjof Unander i Forskningsrådets Divisjon for energi, ressurser og miljø.

Samtidig som Stortinget forhandlet om Klimaforliket var en ny nasjonal strategi for forskning på miljøvennlig energi, Energi21, i sluttfasen. Næringsliv, forskningsmiljøer og myndigheter med næringslivet i førersetet utarbeidet Energi21-strategien som pekte ut prioriterte områder for norsk energiforskning. Dermed lå alt til rette for et nasjonalt løft av forskning med høy kvalitet. Stortingets forpliktelser om langsiktig finanisering av forskning på miljøvennlig energi, var den utløsende faktoren.

- Samtidig er det viktig å huske på at Klimaforliket bare er et første skritt på veien til å løse utfordringene og for å sikre norsk næringsliv konkurransekraft i de raskt fremvoksende markedene for miljøvennlig energi, sier Unander.

Rapporten om effekten av Klimaforliket på norsk energiforskning ble lagt frem for Olje- og energiminister Tord Lien på Energiforskningskonferansen i Oslo 22. mai.

Stor bredde og faglig tyngde

Forskningsaktivitetene etter Klimaforliket dekker et bredt spekter av temaer.

En direkte konsekvens av Klimaforliket var etableringen av til sammen 11 forskningssentre for miljøvennlig energi (FME); åtte innenfor teknologiske områder som representerer store verdiskapningsmuligheter for Norge og tre innenfor samfunnsvitenskapelig energiforskning som er viktig for markedsforståelse og politikkutvikling.

Over 200 partnere er med i sentrene, fordelt på mer enn 70 forskningspartnere og vel 130 bruker- og industripartnere. Totalt har de 11 FME-ene ved utgangen av 2013 levert mer enn 1300 vitenskapelige publikasjoner.

- Ordningen har skapt økt engasjement for energiforskning og langvarige relasjoner mellom forskningsmiljøer, forvaltning og næringslivet. Slike relasjoner gjør aktiviteten i forskningsmiljøene mer relevant for næringslivet og gir økt kunnskap og styrket innovasjonsevne i forvaltning og næringsliv, sier Unander.

Klimaforlikets suksessfaktorer

Forskningsrådets gjennomgang av effektene etter Klimaforliket trekker frem følgende suksessfaktorer:

• Klimaforliket i 2008 la grunnlaget for en målrettet satsing med en faglig-strategisk forankring i Energi21-strategien.
• Klimaforliket var tydelig på hvordan bevilgningene skulle trappes opp år for år. Det gjorde at forskningsmiljøene og næringslivet kunne planlegge på lang sikt.
• Stortinget ga en bred ramme der opptrappingen ble gitt over flere år gjennom en rekke departementer og i sin helhet til Forskningsrådet. Dette sikret faglig bredde gjennom mange av Forskningsrådets programmer og gjorde at mange miljøer følte seg velkomne.

Flere smarte hoder

Styrkingen av forskningsmiljøene og oppbyggingen av FME-ene har gitt et kompetanseløft innenfor miljøvennlig energi og utdannet mange flere kandidater. Eksempelvis har antallet doktorgradsårsverk støttet av Forskningsrådets energiprogrammer blitt nesten firedoblet fra om lag 60 før Klimaforliket i 2008 til over 200 i 2012.

- Det gir et helt annet utgangspunkt både for næringslivets rekruttering og kvaliteten i forskningsmiljøene når antallet kandidater knyttet til Forskningsrådets energiprogrammer er nesten firedoblet sammenlignet med før Klimaforliket, sier Unander.

Fart på bedriftene

Forskningsrådet har opplevd en betydelig mobilisering av næringslivet, både i energibransjen og hos leverandørbedriftene, som respons på den styrkede satsingen gjennom Klimaforliket. Næringens bidrag vokste med 230 prosent fra 2008 til 2013 (nominelle kroner). I 2013 var bedriftenes egen finansiering i de næringsrettede prosjektene i energiprogrammene i Forskningsrådet ca. 360 millioner kroner, mens Forskningsrådets andel var ca. 600 millioner kroner.

- Veksten i antallet bedrifter som er engasjert i energiforskning viser at risikoavlastningen som det offentlige tilbyr i stor grad er avgjørende for at næringsaktører skal kunne prioritere langsiktig teknologiutvikling rettet mot et usikkert marked i en tidlig fase, sier Unander.