- Dette er en utfordring vi har visst om lenge, og myndighetene har bare skjøvet problemet foran seg. Mange, og særlig de permitterte, har ikke fått den oppfølgingen som de burde hatt under pandemien som kunne sikret dem kompetanseheving og kvalifiserende tiltak. I stedet er de blitt gående hjemme og vente på bli kalt tilbake til arbeidsgiver, sier YS-leder Erik Kollerud.

YS har tidligere påpekt at mange av de permitterte burde regnes som langtidsledige, og følges opp deretter som ordinære ledige. Det ville sikret dem både kvalifiserende tiltak og formidling til annet arbeid. Disse menneskene har ikke fått den hjelpen de har trengt.

- Når vi nå fortsatt sitter med 10 000 permitterte, så er det tydelig vi ikke har klart å bruke tiden godt nok, sier Kollerud.

I forbindelse med nedstengingen i mars 2020 ble reglene for dagpenger gjort mer romslige. Ytelsene ble hevet, kravene ble lempet på og de maksimale periodene med dagpenger ble forlenget. Reglene ble videreført i flere omganger under pandemien. Reglene ble lempet på også for dem som allerede var ledige da koronaen kom. Også disse fikk utvidet sin dagpengeperiode til 1. april i år.

- Vi har hele tiden visst at utvidelsene i rettighetene var midlertidige. Men situasjonen i arbeidsmarkedet var også ekstraordinær. Og i noen bransjer er sysselsettingen ikke tilbake til der den var, selv om det går veldig godt i arbeidsmarkedet generelt, påpeker YS-lederen.

- Nå er mange ledige jobber som venter på å bli fylt. Samtidig vet vi at mange av de ledige krever andre kvalifikasjoner enn det de fleste ledige har i dag, fortsetter han.

Av de som mister dagpengene, er 15.800 såkalte ordinære arbeidssøkere og om lag
10.600 permitterte.

- Nå må vi begynne å se fremover og ta lærdom av det vi har erfart gjennom pandemien. Kompetanse og kvalifisering er nøkkelen for at de ledige og permitterte skal kunne komme seg i jobb igjen, sier Kollerud.