Norsk institutt for naturforskning - NINA

Hva gjør elgen når ingen ser på?

20.11.2026 10:56:45 CET | Norsk institutt for naturforskning - NINA | Pressemelding

Del

Elgkalvens første minutter i livet fanges på film av den nybakte mora. Dette er ett av flere unike øyeblikk fra hjortedyras verden som NINA vil by på framover.

Hjortekalven er oppe og står og får stell av mor. Foto: Kamerahalsbånd/NINA
Hjortekalven er oppe og står og får stell av mor. Foto: Kamerahalsbånd/NINA

Har du noen gang sett ei elgku som slikker rein den nyfødte kalven sin? Det har vært noen ytterst få forunt å oppleve noe sånt. På www.nina.no  finner du filmklippet som er hentet fra elgkuas kamerahalsbånd.

– Så vidt jeg vet er det første gang ei elgku selv har filmet sin nyfødte kalv i Norge, sier seniorforsker Christer Moe Rolandsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Ei hjortekolle går rett fra matfatet for å stelle kalven sin. Det gir et innblikk i det nære samspillet mellom mor og barn.

Hjortedyr med kamera i flere landsdeler

Elger, hjorter og villrein fra Telemark til Troms har fått satt på halsbånd med kamera, og de tar opp tusenvis av korte filmklipp. For Rolandsen og kollegene inneholder klippene nyttig informasjon for forskningen, og høydepunktene deles med seerne.

– Det kan gå mange år fra et prosjekt starter til sluttrapporten blir publisert. Videoene gir oss muligheten til å gi små drypp fra forskningen underveis i prosjektene.  Forhåpentligvis vil seere synes at dette både kan være interessant og artig, og gi dem sjansen til å lære noe nytt, forteller Rolandsen.

 Fra nytt liv til livets slutt

Kameraene har fanget både livets begynnelse og slutt.  Ett av klippene viser en elgkalv som legger seg inntil den døde mora si. Det er et vemodig øyeblikk, men også en del av livet i naturen.

Noen av elgene med kamera er merket på Hardangervidda og oppholder seg nesten hele tiden på fjellet, mens de fleste holder til i skogen i lavlandet. Dyrene går med kamerahalsbåndet i litt mer enn ett år. Det har en mekanisme som forskerne kan løse ut via satellitt eller radiosignal. Deretter sporer de opp halsbåndet og henter det. Først da får de tilgang til videoene.

Når spiser elgen hva?

Selv om kameraene fanger noen sjeldne og unike øyeblikk, er det først og fremst elgens hverdagsliv forskerne er interessert i. Hva spiser dyrene i ulike deler av landet? Hvor mye tid bruker de på å beite, tygge drøv og hvile?

– Det er nettopp slike opplysninger vi ønsker å samle inn. De kan hjelpe oss å forstå hvorfor elgens kondisjon har gått ned i deler av landet, sier Rolandsen.

Kondisjon handler om hvor livskraftige dyrene er. Den måles blant annet gjennom slaktevekter som registreres av jegere, og hvor mange kalver elgkuene får. Grovt sett er kondisjonen god i Troms, middels i Trøndelag og dårligere i mange områder lenger i sør.

Beiter på rundt 90 plantegrupper

Forskerne har rukket å gå gjennom videoer fra de første dyrene som ble utstyrt med kamera, og de har registrert beiting på rundt 90 forskjellige plantegrupper. Videoene kan avsløre hvilke planter dyrene velger å spise i ulike årstider og i de forskjellige delene av landet.

– Sammen med andre data kan videoene gjøre det lettere å forstå hvorfor kondisjonen er redusert mange steder, men også utvikler seg ulikt i de forskjellige landsdelene, sier Rolandsen.

Elg og hjort konkurrerer om beite

– Vi får også video fra elg og hjort som lever i samme område. Da kan vi finne ut hvor lik eller ulik dietten til elgen og hjorten er nå de lever side om side, fortsetter han.

Rolandsen presiserer at dataene jegerne rapporterer fra jakta fortsatt er svært viktige for både forskning og forvaltning. De danner mye av grunnlaget for å overvåke hvordan elg- og hjortebestandene utvikler seg. Informasjonen fra kameraene blir forhåpentligvis et godt supplement.

Forklarer tingenes tilstand

Videoene kan bidra med å forklare hvorfor tingenes tilstand er som de er. Forskerne vet for eksempel at elgens kondisjon blir lavere i år med varme forsommere. Særlig junitemperaturen er en god indikator på dette.

– Fortsatt lurer vi på om lavere kondisjon hovedsakelig skyldes hvordan temperaturen påvirker kvaliteten på beitet, eller om det også knyttet til varmestress og parasitter. Dette har vi fortsatt ikke data til å være så sikre på, forteller Rolandsen.

I vinter setter forskerne kamerahalsbånd på nye dyr i de områdene det pågår studier. Hvor lenge de skal holde på avhenger av hvor nyttig informasjonen fra videoene er for forskningen.

Nøkkelord

Kontakter

Lenker

Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye