Monstermarihøna svermer på Halloween
28.10.2026 12:44:53 CET | Norsk institutt for naturforskning - NINA | Pressemelding
For 20 år siden ble en ny og skummel art oppdaget i Norge. Siden har den såkalte Halloween-billen etablert seg og spredd seg videre. Akkurat rundt Halloween svermer den til nye overvintringsplasser på loft og i vinduskarmer.

Forskere oppfordrer til å melde ifra om nye observasjoner av denne fremmede arten som går under mange navn.
Det korrekte navnet er harlekinmarihøne (Harmonia axyridis). Den kommer opprinnelig fra Asia og er vurdert til høy økologisk risiko på Fremmedartslista 2026. Det betyr at den kan spre seg raskt og fortrenge hjemmehørende marihøner og andre insekter. Derav tilnavnet monstermarihøna.
Harlekinmarihøna trives særlig i busker, kratt og hager i bynære strøk. Først og fremst spiser den bladlus, men den kan også gafle i seg andre insekter. Det inkluderer larver av våre hjemmehørende marihøner. Når tilgangen på bladlus blir mindre, kan den også gå løs på frukt og bær.
Rundt Halloween samler harlekinmarihøner seg for å finne egnede overvintringsplasser. De kan dukke opp i store mengder på husvegger og søke inn i sprekker, vinduskarmer og på loft. Derfor blir den også kalt Halloween-billen.
Oppdaget av NINA-forsker for 20 år siden
– I løpet av få år har den etablert seg utendørs her i landet og er blitt et vanlig skue på Østlandet, sier insektforsker i NINA, Arnstein Staverløkk.
Særlig i urbane strøk, og spesielt i Oslo, har bestanden vokst mye de siste årene. Tilfeldige funn knyttet til importerte varer er også gjort flere steder nordover til Nordland.
Det var Staverløkk som første gang oppdaget harlekinmarihøna i Norge i 2006. Den hadde kommet hit med importerte hageplanter og ble funnet mellom grenene på en Thuja-busk i Oslo.
Viktig å oppdage fremmede arter tidlig
På oppdrag fra Miljødirektoratet kartlegger NINA fremmede planter og insekter i norsk natur. Et viktig mål er å oppdage nye fremmede arter før de rekker å spre seg og etablere seg.
– Hvis vi oppdager fremmede arter før de rekker å etablere seg, kan det være mulig å bekjempe eller kontrollere arter som kan bli problematiske dersom de sprer seg, sier NINA-forsker Ranveig Jacobsen.
Når en fremmed art først har etablert seg over store områder, kan det bli både vanskelig og kostbart å bekjempe den. Derfor er tidlig oppdagelse og rask respons viktige virkemidler for å begrense skade på norsk natur.
Kan spre seg raskere med klimaendringene
Harlekinmarihøna kan få enda bedre vilkår for å spre seg i Norge med et varmere klima. Ifølge risikovurderingen i Fremmedartslista vil arten trolig kunne spre seg raskere og over større områder som følge av klimaendringene.
Det betyr at arten kan etablere seg i nye områder der klimaet tidligere har begrenset utbredelsen. Samtidig er det usikkert hvor mye den vil spre seg fra byer og tettsteder til mindre påvirket natur.
Har du sett ei harlekinmarihøne? Registrer funnet på Artsobservasjoner. Slike observasjoner kan bidra til bedre kunnskap om hvor arten finnes, og hvordan den sprer seg.
Nøkkelord
Kontakter
Rannveig JacobsenNINA
Tel:+47 958 14 157rannveig.jacobsen@nina.noBilder



Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Fremmede arter krysser dørstokken23.10.2026 11:38:55 CEST | Pressemelding
Arter som tidligere ikke formerte seg i norsk natur har nå fått fotfeste. Og flere er på vei. Det viser den nye fremmedartslista.
Termiske hjelpemidler endrer jakta21.10.2026 08:29:24 CEST | Pressemelding
Stadig flere jegere bruker termiske spottere, kikkerter og siktemidler. Det gjør det lettere å oppdage dyr under jakta, men vanskeligere å se hvordan bestandene utvikler seg. Det viser en ny undersøkelse.
Svart rotorblad redder fugler fra vindturbiner16.10.2026 07:40:00 CEST | Pressemelding
Å male ett av tre rotorblad svart kan forhindre tre av fire kollisjoner mellom fugler og vindturbiner. En 13 år lang spansk studie styrker resultatene fra tidligere forsøk i Norge.
Uendret jervebestand i Norge14.10.2026 16:34:10 CEST | Pressemelding
Det er i år påvist 52 jervekull i Norge, og bestanden er estimert til å bestå av cirka 340 voksne individer. Dette er omtrent på samme nivå som i fjor, og bestanden er fortsatt over det nasjonale bestandsmålet.
Villreinen stoppes av veier og stier29.9.2026 09:31:28 CEST | Pressemelding
Leveområdene til villreinen stykkes opp av veier, stier, hytter og andre hindre. Økt ferdsel fra mennesker gjør at dyrene slutter å bruke gamle trekkruter.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom