Kommunene har nøkkelen til mer naturvennlig hyttebygging
3.11.2026 09:26:50 CET | Norsk institutt for naturforskning - NINA | Pressemelding
Hvordan kan fjellkommunene legge til rette for levende bygder og samtidig ta vare på naturen? Forskere peker på sju konkrete grep.

Hyttebygging kan skape arbeidsplasser og aktivitet i norske fjellkommuner. Samtidig legger nye hyttefelt beslag på natur. Hyttene fører også med seg nye veier, skiløyper og turgåere. Det påvirker naturen langt utover selve hyttetomtene. I praksis kan forstyrrelsene føre til at villreinen og andre arter mister tilgang til viktige leveområder.
Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har undersøkt hvordan fjellkommunene håndterer hyttebygging og hensyn til natur, og hvilke konsekvenser hyttebyggingen har for natur og dyreliv. I det nye temaheftet «Hvor går veien for Hytte-Norge?» gir de sju konkrete anbefalinger til hvordan kommunene kan ta bedre hensyn til naturen.
– Hvilke fjell ønsker vi å ha i framtida? Kommunene sitter på nøkkelen, og de har et stort handlingsrom, sier NINA-forsker Vegard Gundersen.
Bør rydde i gamle hytteplaner
Forskerne sendte i forbindelse med arbeidet ut en spørreundersøkelse til fjell- og utmarkskommuner i hele Norge. 68 av 115 kommuner svarte.
– Bare 15 prosent av kommunene som svarte har gått gjennom gamle hytteplaner for å vurdere om områdene fortsatt bør bygges ut, forteller Gundersen.
Nær halvparten av kommunene i undersøkelsen planlegger en slik gjennomgang, mens ytterligere tre av ti vurderer det.
Mange kommuner har avsatt arealer til framtidig hyttebygging. Det kan legge føringer for arealbruken langt fram i tid. For eksempel er 203 km2 satt av til hyttebygging i reinens leveområder. Det tilsvarer mer enn 28 000 fotballbaner.
– Vi har ny kunnskap om naturverdier, villrein og effekter av ferdsel. Den gir grunn til å vurdere om alle disse områdene fortsatt bør bygges ut, sier Gundersen.
Undersøkelsen viser at åtte av ti kommuner ønsker å legge til rette for like mye eller mer hyttebygging, dersom etterspørselen er til stede. Samtidig mener bare 6 prosent at de har gjort betydelige framskritt i arbeidet med mer bærekraftig utvikling av hytter de siste ti årene.
– Målet bør være at en størst mulig del av framtidig hyttebygging skjer uten at viktige naturområder går tapt eller deles opp. Kommunene bør derfor vurdere potensialet for fortetting og bruk av allerede utbygde områder, sier Gundersen.
Sju grep for mer naturvennlig hyttebygging
Forskerne har samlet anbefalingene sine i sju grep som kommunene kan ta for å ta mer hensyn til naturen ved hyttebygging. Mange av rådene handler om å bruke de eksisterende verktøyene i arealplanleggingen mer konsekvent.
1. Gå gjennom gamle utbyggingsplaner
Vurder om allerede avsatte hytteområder fortsatt er forsvarlige i lys av dagens kunnskap om natur og ferdsel. Ta ut områder som gir stor konflikt med viktige leveområder for villrein og andre arter.
2. Unngå nye inngrep i sårbare randsoner
Ikke vurder bare om et tiltak ligger innenfor eller utenfor en formell grense, for eksempel en nasjonalpark eller et villreinområde. Se også på hvordan utbygging, veier og ferdsel påvirker områdene rundt hyttefeltet.
3. Vurder samlet belastning
Se nye tiltak i sammenheng med eksisterende hytter, veier, stier, skiløyper og tidligere dispensasjoner. Mange små inngrep kan samlet føre til at et stort område mister leveområder for sårbare arter.
4. Bruk hensynssoner og bindende bestemmelser
Gjør naturhensyn tydelig i kommuneplanen. Der det er nødvendig, bør kartfestede hensynssoner og juridisk bindende bestemmelser brukes framfor generelle formuleringer og retningslinjer.
5. Planlegg utbygging og ferdsel sammen
Et hyttefelt påvirker langt mer enn selve tomtearealet. Vurder derfor stier, skiløyper, parkeringsplasser og andre ferdselsårer samtidig med utbyggingen, og styr ferdselen bort fra sårbare områder og perioder.
6. Vær restriktiv med dispensasjoner
Vurder hver dispensasjon som del av en langsiktig utvikling, ikke bare som en enkeltsak. Mange dispensasjoner over tid kan undergrave intensjonen i arealplanene.
7. Samarbeid på tvers av kommunegrensene
Villreinen og andre arter og naturtyper bruker store områder på tvers av administrative grenser. Kommunene rundt samme område bør bruke et felles kunnskapsgrunnlag og samordne arealbruk, styring av ferdsel og oppfølging av regionale planer.
– Debatten om hyttebygging handler ikke bare om hvor mange hytter vi skal bygge. Den handler også om hvor vi bygger, hvordan vi bruker områdene rundt og hvilke natur- og samfunnsverdier vi vil ta vare på, avslutter Gundersen.
Les temaheftet: Hvor går veien for Hytte-Norge? Utbygging, aralebruk og naturhensyn i fjellkommunene. NINA temahefte 100.
Nøkkelord
Kontakter
Vegard GundersenSeniorforskerNINA
Tel:+47 405 51 966vegard.gundersen@nina.noFølg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Monstermarihøna svermer på Halloween28.10.2026 12:44:53 CET | Pressemelding
For 20 år siden ble en ny og skummel art oppdaget i Norge. Siden har den såkalte Halloween-billen etablert seg og spredd seg videre. Akkurat rundt Halloween svermer den til nye overvintringsplasser på loft og i vinduskarmer.
Fremmede arter krysser dørstokken23.10.2026 11:38:55 CEST | Pressemelding
Arter som tidligere ikke formerte seg i norsk natur har nå fått fotfeste. Og flere er på vei. Det viser den nye fremmedartslista.
Termiske hjelpemidler endrer jakta21.10.2026 08:29:24 CEST | Pressemelding
Stadig flere jegere bruker termiske spottere, kikkerter og siktemidler. Det gjør det lettere å oppdage dyr under jakta, men vanskeligere å se hvordan bestandene utvikler seg. Det viser en ny undersøkelse.
Svart rotorblad redder fugler fra vindturbiner16.10.2026 07:40:00 CEST | Pressemelding
Å male ett av tre rotorblad svart kan forhindre tre av fire kollisjoner mellom fugler og vindturbiner. En 13 år lang spansk studie styrker resultatene fra tidligere forsøk i Norge.
Uendret jervebestand i Norge14.10.2026 16:34:10 CEST | Pressemelding
Det er i år påvist 52 jervekull i Norge, og bestanden er estimert til å bestå av cirka 340 voksne individer. Dette er omtrent på samme nivå som i fjor, og bestanden er fortsatt over det nasjonale bestandsmålet.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom