Norsk psykologforening

Psykologtilbudet i kommunene kuttes

19.11.2026 12:54:22 CET | Norsk psykologforening | Pressemelding

Del

Fire av ti psykologer rapporterer om kutt eller planlagte kutt i psykologstillinger. Det kommer frem av medlemsundersøkelsen blant psykologer i kommunene.

Illustrasjonsfoto som viser Arendal
Psykologer som jobber i kommunal sektor oppgir i en nylig gjennomført undersøkelse at det kuttes i stillinger i kommunene. Illustrasjonsfoto: Lise Lotte Monsen / Psykologforeningen Lise Lotte Monsen

I årets medlemsundersøkelse blant psykologer i kommunal sektor svarer 39 prosent at det kuttes eller planlegges kutt i psykologstillinger på arbeidsplassen. I 2024 var andelen 26 prosent. 

Utviklingen samsvarer også SSB sine tall om psykisk helsearbeid og rusarbeid i kommunene, som viser at antallet psykologårsverk i kommunale helse- og omsorgstjenester gikk ned fra 594 i 2024 til 576 i 2025.

Det var første nedgang siden kompetansekravet ble innført i 2020.

– Dette støtter opp under tilbakemeldinger vi har fått fra medlemmer og tillitsvalgte: Arbeidsmarkedet for psykologer har endret seg, forteller visepresident med ansvar for lønns- og arbeidslivspolitikk, Bjarte Bønes Bruntveit.

Stillingene forsvinner gradvis

Kutt i stillinger skjer ikke nødvendigvis gjennom formelle nedbemanninger. I stedet blir psykologer som slutter ikke erstattet, ledige stillinger holdes tomme eller fjernes, og enkelte psykologstillinger blir erstattet med andre yrkesgrupper.

Stillinger forsvinner også når prosjekt- eller tilskuddsmidler tar slutt.

Samtidig mener færre i årets undersøkelse at psykologtilbudet dekker innbyggernes behov. Andelen som svarer at tilbudet i stor eller svært stor grad dekker behovet, har gått fra 20 prosent i 2024 til 16 prosent i 2026.

Over halvparten sier også at de ofte ikke får jobbet nok med systemarbeid og forebygging.

Utviklingen kommer samtidig som kommunene står i en krevende situasjon med stram økonomi, mangel på arbeidskraft, flere eldre og økende omstillingsbehov.

Psykologforeningen har tidligere pekt på risikoen for at forebyggende tjenester og lavterskeltilbud taper når kommunene må prioritere hardt.

– Kommunene er førstelinja vår. Det er her vi kan oppdage utfordringer tidlig og gi hjelp før problemene vokser seg større. Psykologene bidrar med nødvendig og høy vurderingskompetanse, forebygging og behandling, og med faglig støtte til annet personell og andre tjenester, sier president Hanne Indregard Lind.

Store variasjoner i tilbud

Kombinasjonen av klinisk arbeid, forebygging og systemarbeid hos psykologer, er en viktig ressurs når kommunene nå skal møte flere eldre, sikre tidligere hjelp til barn og unge og gi kunnskapsbasert psykisk helsehjelp nær der folk bor. Men undersøkelsen viser et tydelig gap i tilbudet til både de yngste og de eldste i befolkningen. 

Bare åtte prosent av psykologene mener at kommunen i stor eller svært stor grad ivaretar det psykiske helsetilbudet til personer over 65 år. 35 prosent svarer at tilbudet ivaretas i liten eller svært liten grad.

Psykologene peker særlig på at eldres behov ikke blir fanget opp, at eldre sjeldnere søker hjelp og at eldres psykiske helse ikke prioriteres i kommunen.

Når psykiske plager oppdages tidlig og eldre får nødvendig hjelp, øker muligheten for å opprettholde helse, mestring, selvstendighet og deltakelse.

– Eldre, personer over 65 år, er ikke bare mottakere av tjenester, men viktige ressurser som arbeidstakere, frivillige, pårørende og besteforeldre, sier visepresident med ansvar for fag- og profesjonspolitikk, Chris Margaret Aanondsen.

Hun påpeker at eldre har like stort behov for gode psykiske helsetjenester som andre. Likevel er tilgangen dårligere, og eldre opplever å få avslag ved DPS-ene.

– Samtidig vet vi at mange eldre ønsker psykologisk behandling og har godt utbytte av det. Da må tjenestene rigges slik at behovene faktisk fanges opp og eldre får et likeverdig behandlingstilbud, sier Aanondsen.

At eldre får et bedre tilbud, må ikke skje på bekostning av barn og unge. Undersøkelsen viser at mange av psykologene som jobber i kommunene i dag, som trues av kutt, arbeider med barn og unge.

Riksrevisjonen har samtidig avdekket store mangler i tilbudet til barn og unge. Det er store forskjeller i tilbudet mellom kommunene, og bosted avgjør hvilken hjelp barn og unge med psykiske plager og lidelser får.

– Når bosted avgjør hvilket psykisk helsetilbud barn får, er det et systemproblem. Vi trenger stabile tjenester med riktig kompetanse, slik at barn og unge får hjelp tidlig og ikke blir kasteballer mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten, sier Aanondsen.

Psykisk helse skal trappes opp

Den nedadgående utviklingen står i kontrast til ambisjonene i opptrappingsplanen for psykisk helse.

Planen skal blant annet bidra til at innbyggerne i alle kommuner har tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud, redusere psykiske helseplager blant barn og unge og gi helsepersonell mer tid til pasienter, brukere og fagutvikling.

Stortinget har dessuten bedt regjeringen om en forsterket opptrappingsplan, blant annet med økt ressursinnsats, styrkede kommunale lavterskeltilbud og særskilte tiltak for barn og unge.

Psykologforeningen har derfor vært tydelig på at kommunene trenger stabile og forutsigbare psykiske helsetjenester.

– Midlene må faktisk nå tjenestene, og kommunene må ha både økonomi og kompetanse til å drive forebygging, gi tidlig hjelp og følge opp mennesker med psykiske helseutfordringer, sier president Lind.

Kontakter

Følg pressemeldinger fra Norsk psykologforening

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk psykologforening på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk psykologforening

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye