En ny rapport viser at venner og valgte familier står sentralt i livet til mange eldre skeive
18.11.2026 13:43:26 CET | Kilden kjønnsforskning.no | Pressemelding
Men hva skjer når behovet for omsorg og pleie øker?

Tekst: Emma Kristine Skjerstad
– Den som omtales som«bare en venn», kan være den viktigste personen i livet deres. Det er en grunn til at skeive kaller nettverket sitt for sin valgte familie. Det er de som støtter og stiller opp, enten man er i slekt eller ikke, sier seniorforsker Janne Bromseth.
Bromseth har forsket på skeiv aldring siden 2009. Eldre skeive er ofte ikke med i forskning på aldring og på skeives levekår, så her trengs kunnskap, forteller hun.
– Noen ganger er ikke opplysningene fra denne gruppen samlet inn, andre ganger blir de ikke brukt i analysene. Da får vi heller ikke vite hva som handler om alder.
Med det som bakgrunn har Bromseth og forskerkollega Mona Helene Stokke skrevet rapporten Skeive 65+ Levekår og sosiale relasjoner i Norge.
– De som er over 65 år i dag, har levd store deler av livet under forhold preget av strukturell diskriminering og sterk stigmatisering, av skeiv seksuell orientering eller kjønnsidentitet som bryter med normen. Det er viktig å fange opp hva disse erfaringene har betydd.
Flertallet har gode levekår
Gjennom skeive organisasjoner, nettverk og sosiale medier rekrutterte forskerne 272 deltakere til spørreundersøkelsen. Mange av dem har høy utdanning, relativt god økonomi og tilknytning til skeive miljøer.
– Vi ønsket å nå bredden, men kvinner, transpersoner, bifile og de aller eldste var vanskeligere å nå.
I rapporten kommer det frem at flertallet har gode levekår, tilgang til sosial støtte og vurderer sin generelle helse som god eller svært god. Dette til tross for at en god del rapporterer om erfaringer med og frykt for å bli utsatt for diskriminering og krenkelser, også i eldre alder, forteller Bromseth.
– En av fem oppgir at de har psykiske helseplager, noe som er mindre enn skeive i andre aldersgrupper, men dobbelt så høyt som majoritetsbefolkningen i samme aldersgruppe, utdyper hun.
– Det er også litt flere som oppgir svakt sosialt nettverk og sosial støtte, som henger sammen med psykisk helse.
Frykt i hverdagen
Selv om mange oppgir god sosial støtte, viser rapporten at nærmere 60 prosent har opplevd krenkelser eller diskriminering på grunn av seksualitet minst én gang i løpet av livet. Ifølge Bromseth er det en gruppe som skiller seg ut.
– I kjønnsminoritetsgruppen har nær halvparten av dem som svarte opplevd dette, og at de lar være å gjøre ting i frykt for diskriminering.
Gruppen består av 20 personer som er trans, ikke-binær eller annen kjønnsidentitet.
– Sju svarte at de har sosial kontakt med andre sjeldnere enn ukentlig. Mens åtte av 20 har mistet en nær relasjon i forbindelse med å være åpen om kjønnsidentiteten sin, sier forskeren.
Av de 265 som svarte, har 14 prosent opplevd krenkelser eller diskriminering på grunn av seksualitet eller kjønnsidentitet etter fylte 65 år. 18 prosent har latt være å gjøre noe av frykt for negative reaksjoner på grunn av kjønnsidentitet eller seksualitet.
– Erfaring med diskriminering og krenkelser kan skape frykt i hverdagen og påvirke sosiale valg, sier Bromseth.
– I fritekstsvarene nevner for eksempel noen at de lar være å holde kjæresten i hånden, ikke er åpne, ikke tør å nærme seg noen seksuelt eller lar være å henge opp regnbueflagget.
Bromseth mener disse mønstrene må følges opp.
– Vi trenger særlig et krafttak i forskning og tiltak rettet mot kjønnsminoriteter i eldre alder.
Hvem står deg nær?
Funnene viser hvor viktig det er å ha kunnskap om levekår og sosiale relasjoner eldre skeive har, sammenlignet med heteronormative liv, understreker Bromseth.
– Vi tenker heteronormativt om nære relasjoner. Partner og familie står øverst. Venner regnes også som viktige, men ofte som litt mindre viktige. For deltakerne i undersøkelsen vi har gjort er det ikke nødvendigvis sånn
– Personsentrert omsorg handler også om å bidra til at mennesker får opprettholde kontakten med dem som er viktige for dem. Da må tjenestene forstå at den som omtales som bare en venn, kan være den viktigste personen i livet, avslutter hun.
Nøkkelord
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Hvorfor er vi så ambivalente til fotomodeller?29.10.2026 09:56:16 CET | Pressemelding
– Mange kjenner på forakt for, men også dragning mot modellyrket, sier professor ved OsloMet Cecilie B. Neumann. Nå har hun sett nærmere på yrkets historiske opprinnelse.
Går skilsmisse i arv?9.10.2026 11:35:56 CEST | Pressemelding
Delvis, ifølge forsker som har brukt DNA for å studere skilsmisser.
Kildens årskonferanse 2026: Hva har likestilling med demokratisk beredskap å gjøre?6.10.2026 13:25:54 CEST | Pressemelding
Fra #metoo til mannspolitisk mobilisering, fra forsoningsprosesser til unges politiske engasjement: Debatter om kjønn, representasjon og tilhørighet handler også om hvordan vi kan forstå og utvikle demokratiet.
Derfor blir autister diskriminert: Usynlige jenter, umyndige gutter29.9.2026 12:41:29 CEST | Pressemelding
Autistiske jenter går ofte langt inn i voksenlivet uten støtte og tilrettelegging. Med sin teori om «synlighetslogikk» bidrar Marte Dalmo til å forklare hvorfor.
26 forfattere ble dømt for landssvik. Bare 3 var kvinner.24.9.2026 14:43:44 CEST | Pressemelding
Rettsoppgjøret mot landssvikerne etter andre verdenskrig hadde en kjønnet slagside. Kvinnene fikk ofte lavere straffer eller unngikk tiltale. Det gjaldt også for forfatterne, sier Pål Csaszni Halvorsen som har forsket på temaet.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom