Flere har fått dårligere økonomi: - Urovekkende

16.11.2026 10:58:49 CET | Frelsesarmeen | Pressemelding

Del

Ferske tall fra Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at fire av ti husstander sier økonomien deres har forverret seg siste halvår. Hver femte ansatt er redd for å miste jobben.

KREVENDE: Det er fortsatt mange norske husstander som ikke får hverdagsøkonomien til å gå opp.
KREVENDE: Det er fortsatt mange norske husstander som ikke får hverdagsøkonomien til å gå opp. Foto: Kristianne Marøy / Frelsesarmeen

Fire av ti husstander (40 prosent) oppgir at økonomien deres har forverret seg de siste seks månedene. Det viser ferske tall fra fjerde kvartal i Frelsesarmeens fattigdomsbarometer.  

Sammenliknet med samme tid i fjor tilsvarer dette en økning på 9 prosentpoeng. 

– Det er både en skuffende og urovekkende utvikling. Vi vet at de aller fleste i Norge har en trygg økonomi tross høye rente-, strøm- og matutgifter. Men det er åpenbart at dette dessverre ikke gjelder for alle, sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen.  

Skjermdump: Frelsesarmeens fattigdomsbarometer

Én av tre husstander (33 prosent) forventer at økonomien deres forverrer seg også det neste halve året. Dette er 10 prosentpoeng høyere enn for ett år siden.  

Forventningene samsvarer i stor grad med utviklingen siste halvår: Nesten to av tre (64 prosent) som har fått dårligere økonomi de siste seks månedene, forventer at økonomien deres forverrer seg ytterligere fremover. Bare 9 prosent tror på forbedring.  

BEKYMRET: Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, er opptatt av at vi må huske på nyansene når vi snakker om nordmenns økonomi. Foto: Hanne Rebecca Nilsen / Frelsesarmeen

– Forrige kvartal i Fattigdomsbarometeret viste svake tegn til bedring. Vi hadde håpet det skulle fortsette, men nå ser vi dessverre det motsatte.  

Herikstad sier det er flere faktorer som kan påvirke dette. I tillegg sliter også mange med høye boutgifter.  

Frykter å miste jobben 

Fattigdomsbarometeret har for første gang siden fjerde kvartal i 2023 nå stilt spørsmålet «Er du ofte bekymret for å kunne miste jobben din, for eksempel på grunn av mulig nedbemanning, omorganisering eller nedleggelse?» 

Én av fem arbeidstakere (19 prosent) svarer at de ofte er bekymret for dette. Blant arbeidstakere som er i en utfordrende økonomisk situasjon, er andelen 36 prosent (mot 10 prosent av de som har en enkel økonomisk situasjon).  

Skjermdump: Frelsesarmeens fattigdomsbarometer

– Dette kan skyldes at mange opplever uro knyttet til økonomisk sårbarhet, en krevende og uforutsigbar verden preget av krig, handelskonflikter og svingninger i energimarkedene, og KI. Da er det naturlig at mange også blir redd for å miste grunnlaget sitt, sier Herikstad.  

Arbeidsledigheten i Norge er ifølge SSB på 4,6 prosent, og regnes som lav sammenliknet med andre land.   

Forrige uke kom SSB med helt ferske rapporter som viser at sysselsettingen i Norge er høy og stabil, og at det ble over 30 000 flere jobber i alle sektorer det siste året. 

– SSBs tall tyder på at dette først og fremst er en bekymring som drives av usikkerhet om fremtiden, heller enn at mange faktisk står i fare for å miste jobben.  

Minner om nyansene 

Hvorvidt nordmenn i dag lever i en dyrtid, har vært kraftig debattert denne høsten. Et svært urolig verdensbilde har ført med seg økonomiske konsekvenser også i Norge. 

I september ble styringsrenten hevet til 4,50 prosent, mens den i november ble stående uendret.  

SSB har likevel vært tydelige på at inntektsutviklingen de senere årene har vært god nok til å kompensere for den økte inflasjonen. Også finansminister Jens Stoltenberg har vært opptatt av å løfte frem at vi må skille mellom føleri og faktiske tall. 

– De aller, aller fleste har opplevd at lønningene vokser mer enn prisene, sa finansministeren til Dagens Næringsliv i forbindelse med SSBs 150 årsjubileum i oktober.  

Herikstad støtter både SSB og Stoltenbergs uttalelse, men er opptatt av nyansene.  

– Statistikk fra SSB er avgjørende for å forstå utviklingen i samfunnet. Men tall alene forteller ikke hvordan folk opplever hverdagen sin. Derfor er det også viktig å spørre folk om egne erfaringer. 

Hun mener at for å forstå hvordan folk har det, må vi se på mer enn inntekt og forbruk.  

– Det avgjørende er hvordan livet faktisk oppleves, og hvilke betingelser mennesker lever under. To personer med samme økonomiske rammebetingelser, kan ha helt ulik livssituasjon. Det kan handle om utfordringer rundt helse, manglende nettverk eller andre faktorer som ikke alltid fanges opp i statistikken, sier hun. 

Stabilt dårlig trend 

Særlig ett punkt i Fattigdomsbarometeret gir grunn til bekymring, nettopp fordi det er stabilt og stadig uendret, ifølge Herikstad:  

– Siden vi startet målingene av Fattigdomsbarometeret i 2023, har det vært rundt én av ti husstander som oppgir at de ikke har tilstrekkelig økonomi til å dekke vanlige levekostnader fra dag til dag, sier Herikstad.  

Også nå oppgir én av ti (9 prosent) at de ikke har råd til daglige levekostnader. Det tilsvarer rundt 230 000 norske husstander, når en legger til grunn at det ifølge SSB er i overkant av 2,6 millioner husstander i Norge. 

Skjermdump: Frelsesarmeens fattigdomsbarometer

12 prosent av barnefamilier oppgir det samme, mens tallet øker til 22 prosent om en ser på aleneforsørgere med hjemmeboende barn.

– Dette er barnefamilier, enslige, og aleneforeldre som hver dag strever med å ha nok penger til å fylle kjøleskapet, betale regninger eller kjøpe nødvendig klær og utstyr. Her må vi få til en endring! 

De aller fleste i Norge har fått økt kjøpekraft. 

– Men hva kan og bør gjøres for dem som opplever en annen virkelighet enn flertallet? La oss stoppe opp og snakke om de av oss som sliter mest, sier Herikstad. 

7 av 10 velger billigere mat 

På rentemøtet i begynnelsen av november besluttet Norges Bank å holde renten uendret. I 2026 har det vært to rentehevinger: Fra 4 til 4,25 prosent i mai, og opp til 4,50 i september. I tillegg gikk drivstoffprisene kraftig opp i vår som følge av krigen i Midtøsten. I april innførte regjeringen et midlertidig avgiftskutt, som varte ut august. Matvareprisene i Norge er høye sammenliknet med de fleste andre land. 

I mai spurte Fattigdomsbarometeret om hva som ville ha størst positiv effekt på nordmenns lommebok, og 7 av 10 valgte billigere mat over rentekutt.  

Det samme spørsmålet ble stilt i fjerde kvartal av Fattigdomsbarometeret, og fortsatt topper lavere matpriser listen. 7 av 10 (71 prosent) oppgir dette som ett av sine to valg. På andreplass kommer rentekutt (38 prosent), fulgt av billigere drivstoff (25 prosent).  

Skjermdump: Frelsesarmeens fattigdomsbarometer

– Siden sist vi spurte om dette, har det vært to rentehevinger, i tillegg til at avgiftskuttet på drivstoff nå er fjernet. Samtidig har kollektivprisene blitt justert i flere omganger i 2026, som følge av statlige bevilgninger og budsjettforhandlinger, og det er kjempebra, sier Herikstad. 

– Alle må ha mat, og det er tydelig at dette nettopp er en budsjettpost det er vanskelig å redusere uten at det går utover helsa. Mens det ofte er mulig å la bilen stå oftere, eller spare inn litt på strømmen, er det ikke sånn at en kan droppe og gå i matbutikken.  

Frelsesarmeens fattigdomsbarometer: 

  • Måler hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen generelt, foreldre og deres barn.

  • Dette gjøres fire ganger i året i samarbeid med Opinion, som er Norges største byrå innen samfunns- og markedsanalyse. 

  • Fattigdomsbarometerets data er fra et webpanel som inneholder et landsrepresentativt utvalg på minst 1000 personer i de tre første kvartalene, og et utvalg på minst 2000 i fjerde kvartal. 

  • De samme spørsmålene stilles hvert kvartal, med noen varierende sesongspørsmål. 

  • Fattigdomsbarometeret fjerde kvartal 2026 ble gjennomført i oktober 2026 (uke 41-43) i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen på 2002 personer over 18 år. Selve datainnsamlingen er gjennomført på web. 

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

KREVENDE: Det er fortsatt mange norske husstander som ikke får hverdagsøkonomien til å gå opp.
KREVENDE: Det er fortsatt mange norske husstander som ikke får hverdagsøkonomien til å gå opp.
Foto: Kristianne Marøy / Frelsesarmeen
Last ned bilde
BEKYMRET: Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, er opptatt av at vi må huske på nyansene når vi snakker om nordmenns økonomi.
BEKYMRET: Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen, er opptatt av at vi må huske på nyansene når vi snakker om nordmenns økonomi.
Foto: Hanne Rebecca Nilsen / Frelsesarmeen
Last ned bilde

Om Frelsesarmeen

Frelsesarmeen er en kristen kirke, bevegelse og organisasjon som arbeider i over 130 land og har til sammen 300 enheter rundt i Norge. 

Gjennom rause og inkluderende møteplasser bidrar Frelsesarmeen til sosialt engasjement, tilhørighet og tro. Dørene våre er åpne for alle barn, unge, voksne, familier og eldre.

En sentral del av arbeidet er tjenester og tilbud for mennesker som lever i fattigdom, ensomhet eller rusavhengighet, de som sitter i fengsel, er utsatt for omsorgssvikt eller er ofre for menneskehandel, og de som er psykisk syke, pårørende, arbeidsledige eller arbeidsinnvandrere.

Frelsesarmeen har vært med å utvikle FNs bærekraftsmål og er en pådriver for å nå dem.

Følg pressemeldinger fra Frelsesarmeen

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Frelsesarmeen på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Frelsesarmeen

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
World GlobeA line styled icon from Orion Icon Library.HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye