– Fortsatt svært alvorlig for mange

– Mange opplever at økonomien er blitt bedre. Samtidig møter vi hver dag mennesker som fortsatt lever med en økonomi som aldri går opp, sier Elin Herikstad, assisterende sosialsjef i Frelsesarmeen.  

Ferske tall fra tredje kvartal i Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at 16 prosent sier de har fått forbedret økonomi siste halvår. Andelen som opplever «litt forbedring» øker fra 10 til 15 prosent sammenliknet med forrige kvartal. Samtidig faller andelen som oppgir «betydelig forbedring» fra 5 til 2 prosent. 

– Vi er veldig glade for å se små tegn til bedring, og håper dette fortsetter. Men vi må også tegne et nyansert bilde, for det er fortsatt svært alvorlig for mange i Norge. 

Fortsatt er det én av tre husstander (35 prosent) som oppgir at økonomien deres har forverret seg de siste seks månedene. Det er særlig de med lav inntekt som har fått forverret økonomi: 45 prosent mot 16 prosent som sier den er forbedret. 

– For dem handler ikke utfordringen bare om lave inntekter, men om å stå for langt unna den økonomiske tryggheten de fleste tar for gitt, sier Herikstad. 

Får ikke endene til å møtes 

Tre av ti (29 prosent) av norske husstander forventer at økonomien deres forverrer seg det neste halvåret, mens 17 prosent tror økonomien blir bedre. Dette er på samme nivå som forrige kvartal.  

– For noen grupper øker ikke bare risikoen for fattigdom, men selve avstanden til et inntektsnivå som regnes som nødvendig for å delta normalt i samfunnet.   

Ifølge Fattigdomsbarometeret oppgir sju prosent av norske husstander at de ikke har tilstrekkelig økonomi til å dekke vanlige levekostnader fra dag til dag, noe som er på samme nivå som samme tid i fjor. Dette tilsvarer omtrent 185 000 norske husholdninger.  

– Dette er snakk om norske familier som strever med å ha nok mat, og å dekke vanlige regninger og utgifter som de fleste av oss tar for gitt. Vi vet at dette også gjelder barnefamilier. Det er alvorlig at dette fortsatt er virkeligheten for så mange, understreker Herikstad. 

Torsdag besluttet Norges Bank å heve styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4,5 prosent. 

I vår var nordmenn samstemte da Frelsesarmeens fattigdomsbarometer spurte hva som ville ha hatt størst positiv effekt på egen økonomi: 7 av 10 valgte billigere mat over rentekutt. 

– Det sier mye om de økonomiske utfordringene folk i Norge står overfor nå. Mange har allerede passert sin økonomiske tålegrense, sier Herikstad. 
 

– Mangler økonomisk handlingsrom 

13 prosent oppgir at de har bedt familie og venner om økonomisk hjelp for å dekke nødvendige utgifter de siste seks månedene. De største gruppene som svarer dette, er de som sliter med å få endene til å møtes (40 prosent), unge under 30 år (24 prosent) og de med lav husstandsinntekt (20 prosent). Andelen er også høyere i Oslo enn i resten av landet. 

Den ferske Fafo-rapporten «Inntektssikring i dyrtid» viser at fattigdomsdybden fortsatt er betydelig blant mottakere av de laveste offentlige ytelsene, og at mange befinner seg ikke bare under, men langt under lavinntektsgrensen. 

– Dette støtter funnene i Frelsesarmeens fattigdomsbarometer, som viser at en betydelig andel husholdninger fortsatt mangler økonomisk handlingsrom til å dekke nødvendige utgifter i hverdagen, sier Herikstad. 

– Bekymringsfullt 

En alvorlig konsekvens av det å ha dårlig råd, er helsa. Elin Herikstad understreker at det å hele tiden ligge bakpå økonomisk, også påvirker helsa både psykisk og fysisk. Dette vises også i tallene fra Fattigdomsbarometeret.  

– Frelsesarmeen er særlig bekymret over at dårlig økonomi fører til at en så stor andel opplever at de ikke kan prioritere oppfølging av egen helse, inkludert tannhelse.  

Fattigdomsbarometeret viser også at de som har en utfordrende økonomi opplever psykiske plager i større grad enn andre:  

– Det å leve med så stram økonomi at selv små, uforutsette utgifter kan velte budsjettet, er krevende, og spesielt over lang tid. Det er ikke vanskelig å forstå at det påvirker livet ellers, og også bidrar til uro, håpløshet, søvnløshet.  

– Vi ser ofte at de som først havnet i økonomisk utrygghet, er de som sist kommer ut av det, sier Herikstad. 

Disse spørsmålene ble sendt ut til 1000 respondenter i uke 34-35. 

Frelsesarmeens fattigdomsbarometer måler hvordan endringer i økonomien får konsekvenser for befolkningen generelt, foreldre og deres barn. Dette gjøres fire ganger i året i samarbeid med Opinion, som er Norges største byrå innen samfunns- og markedsanalyse. 

Fattigdomsbarometerets data er fra et webpanel som inneholder et landsrepresentativt utvalg på minst 1000 personer i de tre første kvartalene, og et utvalg på minst 2000 i fjerde kvartal. De samme spørsmålene stilles hvert kvartal, med noen varierende sesongspørsmål.