Helsereformen: – Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål

– Utvalget har gjort et større arbeid, samtidig står mange spørsmål fortsatt ubesvart for psykisk helse, sier president i Norsk psykologforening, Hanne Indregard Lind.

– Pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser risikerer å falle mellom alle stoler. Da må denne reformen føre til reelle forbedringer for dem. Vi trenger ikke enda en lovnad om styrking som ikke merkes i tjenestene.

Én vei inn må føre til riktig hjelp

Psykologforeningen er positiv til at kommuner og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide tettere om mennesker som trenger psykisk helsehjelp. Målet må være at pasientene skal slippe å bli kasteballer mellom ulike deler av helsetjenesten.

– Når kommunene og DPS vurderer behovet for hjelp sammen, kan flere få riktig hjelp første gang. Én vei inn handler om å samarbeide for at de som trenger hjelp ikke skal bli møtt med avslag, sier Lind.

Hvordan dette skal gjøres, må tilpasses lokale forhold. Psykologforeningen mener nye løsninger bør prøves ut og evalueres grundig før de eventuelt innføres flere steder.

– Prinsippet om én vei inn er godt, men løsningen verken kan eller bør være lik over hele landet for å gi et likeverdig tilbud. Regjeringen må legge til rette for modeller som kan tilpasses ulike lokale forhold, sier Lind.

Må styrke hele behandlingskjeden

Psykologforeningen synes det er positivt at utvalget vil øke døgnkapasiteten. Samtidig må flere døgnplasser ses i sammenheng med resten av tilbudet til mennesker med psykiske helseproblemer.

–Vi må styrke hele tilbudet. Pasientene må få hjelpen de trenger når de trenger den, da må de ulike delene av behandlingskjeden må ha tilstrekkelig kapasitet, sier Lind.

Forebygging og tidlig innsats må også få en tydeligere plass gjennom hele livet, også for eldre.

– Kommunen er stedet der vi kan komme tidlig inn, for eksempel på helsestasjonen, i skolen, gjennom lavterskeltilbud og frisklivssentraler, eller på fastlegekontoret. Skal vi lykkes med forebygging og tidlig innsats, må kommunene ha kompetanse og ressurser til å gjøre jobben.

Å styrke tverrfaglig helseteam rundt fastlegen er en modell som Psykologforeningen støtter, men for at det skal kunne realiseres må man sørge for riktig finansieringsmodell. Psykologene bør være en naturlig del av et utvidet helseteam, for å styrke psykisk lavterskeltilbud og sikre gode vurderinger

Organisering er ikke nok

Psykologforeningen understreker at bedre samarbeid alene ikke løser kapasitetsutfordringene i psykisk helse-feltet.

– Det mangler kapasitet og stabil finansiering i psykisk helsevern. Kompetanse og samarbeid som tar år å bygge opp, tåler heller ikke å rives ned i hver omorganisering, sier Lind.

Psykologforeningen mener tjenestene bør rammefinansieres. Psykisk helse og rusbehandling taper for ofte når finansiering belønner aktiviteter som er lettere å måle.

Når regjeringen skal ta stilling til hvordan RHF-strukturen skal organiseres, mener Psykologforeningen at organiseringen må legge til rette for gode medvirkningsprosesser, åpenhet og godt belyste beslutninger.

– Uansett hvilken organisering regjeringen går videre med, må de som kjenner tjenestene og pasientenes behov få reell innflytelse. Beslutningene må tas på et godt belyst grunnlag, avslutter Lind.