Ny Oxfam-rapport: Den superrike 0,1 prosenten slipper ut mer CO₂ enn nesten halve menneskeheten – og tjener penger på klimakatastrofene de skaper

Rapporten lanseres i forkant av FNs klimatoppmøte COP31 i Tyrkia. Den kobler data om utslippsulikhet med klimamodeller, og viser hvem som bidrar mest til den globale oppvarmingen og hvem som betaler den høyeste prisen.

Hovedfunn: 

• En person blant de rikeste 0,1 prosentene har bidratt nesten 400 ganger mer til dagens ekstreme hetebølger enn en person i den fattigste halvdelen av verdens befolkning. 

• Den rikeste 1 prosenten står for 20 prosent av den globale oppvarmingen siden 1990. Per person er det 100 ganger mer enn en person i den fattigste halvdelen av menneskeheten. Den fattigste halvdelen av verdens befolkning står for bare 9 prosent av den globale oppvarmingen. 

• Til sammen slipper privatfly ut mer CO₂ på to sekunder enn en person i den fattigste halvdelen av menneskeheten slipper ut på et helt år. 
  
  

– Det er de superrike utslipperne med mest makt og størst kuttpotensial som må bidra mest, sier Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender. 

– Disse ferske tallene viser at over halvparten av verdens befolkning har svært lave utslipp allerede i dag, og svært små muligheter til å kutte mer. Hvis vi skal ha en sjanse til å bremse klima- og naturkrisen, må politikken ta innover seg hvor ekstremt skjevt utslippene er fordelt, fortsetter Hungnes. 

De rike forurenser, folk flest betaler 

De superrike kjøper seg trygghet med privat forsikring, private brannmannskaper og hus på tryggere og kjøligere steder. For de fleste andre betyr klimakatastrofene ødelagte hjem og avlinger, tomme sparekontoer og tapt levebrød. Det gjør folk enda mer utsatt når neste katastrofe kommer, og forsterker ulikheten som gjorde dem så sårbare for klimakatastrofer i utgangspunktet. Innen 2050 kan opptil én milliard mennesker bli drevet på flukt av klimakrisen, de fleste i det globale sør. 

– De aller rikeste bidrar langt mer til klimakrisen gjennom livsstilen sin, samtidig som de kan kjøpe seg fri fra konsekvensene av klimaendringene. Det privilegiet har ikke verdens fattigste i det globale sør. De blir sittende igjen med konsekvensene av ekstremvær, stigende temperaturer og vanskeligere levekår, på grunn av en krise de selv har bidratt svært lite til. Det er urettferdig, og det må verdens ledere ta på største alvor, sier Lars Koch, generalsekretær i Oxfam Danmark. 

Tjener på ødeleggelsene 

Oxfams rapport viser også at klimakatastrofer har blitt en stadig mer lønnsom forretning. Det globale markedet for gjenoppbygging etter katastrofer ventes å vokse fra 70 til 92 milliarder dollar i året innen 2029. 

Oxfams nye «Destroy & Rebuild Index» kartlegger 217 selskaper som tjener penger på bransjer som driver klimakrisen, og på beredskap, opprydding og gjenoppbygging etter katastrofer. BlackRock og Vanguard har investert i 92 prosent av disse selskapene, til sammen for over 1000 milliarder dollar. 

Det gjenværende karbonbudsjettet sløses bort 

Ifølge rapporten vil det gjenværende karbonbudsjettet for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader være brukt opp i løpet av det kommende året, med dagens utslippstakt. 

– Vi har ikke råd til at noen få superrike sløser bort vårt felles karbonbudsjett på eget luksusforbruk, særlig ikke i en verden med stadig voldsommere klimaendringer. Vi må prioritere hvilke utslipp vi kan godta, fra hvem og når, og samtidig sikre en anstendig levestandard for alle. Med en progressiv klimapolitikk kan vi sørge for at rike forurensere kutter utslippene mye og raskt, og bidrar mer til å finansiere omstillingen, sier Hungnes. 

Dette bør politikerne gjøre 

Oxfam ber regjeringene på COP31 om å få rike forurensere til å betale, blant annet gjennom permanente formues- og inntektsskatter, en permanent skatt på fossilselskaper og straffeavgifter på luksus som privatfly. Oxfam ber også om en kraftig økning i klimafinansieringen til det globale sør, der gaver prioriteres fremfor lån, og om at støtten til klimatilpasning tredobles innen 2035. Regjeringene må stanse profittjaget på klimakatastrofer ved å begrense selskapenes makt i krisehjelp, gjenoppbygging og matsystemer. 

Framtiden i våre hender mener norske politikere bør: 

• Forby ekstremt forurensende luksusforbruk som fossile privatfly og superyachter. 

• Vedta et klimamål for forbruket, som også omfatter utslipp fra importerte varer. 

• Øremerke inntektene fra klimaavgifter til å støtte folk og bedrifter med lavest betalingsevne i omstillingen. 

• Øke Norges klimafinansiering til det globale sør til minst 100 milliarder kroner i året. 

• Jobbe for en global formuesskatt på superrike, der inntektene går til klimatiltak i det globale sør. 

Om rapporten: 

• Last ned Oxfams rapport «Disaster Divide: How climate chaos deepens inequality and enriches the few» og metodenotatet – vedlagt i pressemeldingen. 

• Last ned dronebilder av nedbrente skoger i Sørvest-Frankrike etter skogbrannene i 2026. Opptakene kan bare brukes i forbindelse med Oxfams rapport, og ikke til noe annet formål. 

• Oxfams analyse viser at 1,18 millioner, eller 78 prosent, av de ekstra dødsfallene på grunn av hete vil skje i lav- og lavere mellominntektsland

• Siden 1990 har CO2-utslippene fra den rikeste prosenten ført til at den globale økonomiske produksjonen har falt med 2,9 billioner dollar. Innen 2050 vil tallet stige til 52,6 billioner dollar, tilsvarende et tap på 0,5 prosent av samlet global BNP i periodenDe tyngste økonomiske tapene vil ramme landene som har minst ansvar for klimaendringene. 
• Ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) kan opptil én milliard mennesker bli drevet på flukt av klimakrisen innen 2050. 

  Kontaktinformasjon: 

  • Ivan Larsson, Framtiden i våre hender: ivan@framtiden.no / +47 48596079 
  • Annie Thériault, Oxfam: annie.theriault@oxfam.org / +51 936 307 990 
  • Pressekontakt Oxfam Danmark: +45 53 83 16 76