– Det blir ikke kjernekraft i Norge uten kommunene

Norske kjernekraftkommuner (NKK) samler over 60 kommuner og fylkeskommuner som vil utrede kjernekraft som en del av den norske kraftmiksen. Nå har organisasjonen levert sitt høringssvar til NOU 2026:4 Kjernekraft i Norge? til Energidepartementet.

Norske kjernekraftkommuner (NKK) arrangerer sin andre store fagkonferanse 19. - 20. januar 2027 på Radisson Blu Gardermoen. Både medlemmer, samarbeidspartnere og andre interesserte er velkommen. Mer informasjon her.

NKK støtter utvalgets konklusjon om at kjernekraft er trygt, passer inn i det norske kraftsystemet og kan bli en del av kraftmiksen i framtiden. Men der utvalget anbefaler å vente med en omfattende prosess, mener NKK at forberedelsene må starte nå.

– Utvalget har gitt oss et solid kunnskapsgrunnlag, og det støtter vi. Men det er for passivt å vente med regelverk og kompetansebygging til etter stortingsmeldingen i 2028. Arbeidet med lover og myndighetsavklaringer tar mange år. Starter vi først når en politisk beslutning er tatt, mister vi tid vi ikke får igjen, sier daglig leder Tina Melfjord-Piontek i Norske kjernekraftkommuner.

Kommunene må inn fra start

NKK mener utvalget gir kommunene en for svak rolle. Organisasjonen ber om at berørte kommuner og NKK blir formelle samarbeidspartnere for staten i det videre arbeidet.

– Hovedbudskapet vårt er enkelt: Det blir ikke kjernekraft i Norge uten kommunene. Det er kommunene som kjenner naturen, arealbruken, infrastrukturen og beredskapen lokalt. Den kunnskapen må være med i beslutningsgrunnlaget fra første dag, ikke hentes inn til slutt, sier Melfjord-Piontek.

NKK foreslår at utredningene som pågår i Aure og Heim, brukes som pilotprosjekter. Erfaringene derfra kan danne grunnlaget for nasjonale regler og for hvordan stat, fylke og kommune skal samarbeide. Andre kommuner som ønsker det, bør få utrede kjernekraft gjennom et eget utredningsprogram fra Energidepartementet. NKK foreslår også at regjeringen allerede nå oppretter en egen kjernekraftkoordinator etter svensk modell.

Staten må ta regningen

For NKK er det et viktig prinsipp at kommunene ikke skal stå alene med kostnader og kompetansebehov. Organisasjonen støtter utvalgets forslag om et nasjonalt kompetansesenter, men krever at det også dekker kommunenes behov innen planlegging, beredskap, helse, sikkerhet og dialog med innbyggerne. Vertskommuner må dessuten få varige økonomiske ringvirkninger og reell medbestemmelse.

– Dette blir nybrottsarbeid for kommunene. En liten kommune kan ikke bygge opp kompetanse på atomberedskap på egen hånd. Her må staten stille opp med både folk og penger. Og kommuner som legger til rette for nasjonal kraftproduksjon, må få noe igjen for det lokalt, sier Melfjord-Piontek.

NKK peker på at Norge allerede har fagmiljøer å bygge videre på. Institutt for energiteknikk (IFE) i Halden har 70 års erfaring med kjernekraftforskning, og Halden og Lillestrøm har i flere tiår hatt beredskapsplaner og øvelser knyttet til forskningsreaktorene.

Lokal støtte kan bygges

Utvalget legger stor vekt på usikkerheten rundt folkelig aksept. NKK mener erfaringene fra kommunene som har valgt å utrede kjernekraft, viser at lokal støtte kan bygges gjennom åpenhet, kunnskap og involvering.

– Flere steder har vi allerede en moden og positiv lokal debatt om kjernekraft. Men arbeidet med innbyggerne må starte nå, ikke den dagen et vedtak er fattet. Her må vi lære av erfaringene fra vindkraften, sier Melfjord-Piontek.

NKK mener utvalgets kostnadsvurderinger delvis er utdatert, fordi teknologien utvikler seg raskere enn rapporten tar høyde for. Organisasjonen mener det er for tidlig å avvise statlig støtte, og at økonomien må vurderes på nytt når konkrete prosjekter og teknologivalg ligger på bordet.

– Kjernekraft er dyrt. Men det er også dyrt å mangle kraft. Usikre kostnader kan ikke være en grunn til å la være å bygge kompetanse og regelverk. Gjør vi jobben nå, står vi klare med et trygt rammeverk når investorene banker på, sier Melfjord-Piontek.

Trenger bredt flertall

NKK ber også om at forsyningssikkerhet og nasjonal sikkerhet får større vekt i stortingsmeldingen. Organisasjonen vil at Norge legger rammeverket til FNs atomenergibyrå IAEA for nye kjernekraftland til grunn, uten å forplikte seg til hele prosessen ennå.

– En beslutning om kjernekraft binder mange generasjoner. Da kan den ikke vedtas med knappest mulig flertall og snus ved neste valg. Vi kommer fra lokalpolitikken, der samarbeid om de store linjene er viktigere enn partifarge. Det bør være utgangspunktet for kjernekraftdebatten også, sier Melfjord-Piontek.

Fakta: Dette mener NKK

• Regelverksarbeid, kompetansebygging og myndighetsutvikling må starte nå, ikke etter 2028.
• Berørte kommuner og NKK må være formelle samarbeidspartnere for staten fra start.
• Utredningene i Aure og Heim bør brukes som pilotprosjekter.
• Regjeringen bør opprette en nasjonal kjernekraftkoordinator etter svensk modell.
• Et nasjonalt kompetansesenter må også dekke kommunenes behov.
• Staten må dekke kommunenes kostnader, og vertskommuner må få varige ringvirkninger.
• Forsyningssikkerhet og nasjonal sikkerhet må få større vekt i stortingsmeldingen.

Mer informasjon 

Daglig leder Tina Melfjord-Piontek, Norske kjernekraftkommuner (NKK)
988 58 074 / tina@samfunnsbedriftene.no

Styreleder Fredrik Holm, Norske kjernekraftkommuner (NKK)
952 22 966 / fredrik.holm@halden.kommune.no