Hvordan balanserer vi arbeid og familie?

I avhandlingen "Essays on Fertility and Labor Decisions Amid Rapid Social Change" undersøker Bøckmann hvordan teknologi endrer mulighetene for å kombinere jobb og barn, hvordan par med ulike ønsker om barn løser sine uenigheter, og hva som driver inntektstapet kvinner opplever etter å bli mødre.

Teknologiske fremskritt har ikke bare endret hvilke ferdigheter arbeidsmarkedet etterspør, men også hvor og når arbeid kan utføres. Bøckmann finner at økt fleksibilitet fra bredbånd først og fremst kom høyt utdannede kvinner til gode. For denne gruppen økte både sysselsettingen og fødselstallene, noe som tyder på at teknologien gjorde det lettere å kombinere karriere og barn gjennom større fleksibilitet.

Samtidig faller fødselstallene i de fleste rike land og folk ønsker seg flere barn enn de ender opp med å få. Bøckmann dokumenterer at partnere ofte har ulike ønsker om familieforøkelse, og at dette bidrar til å forklare de urealiserte ønskene om barn. Samtidig viser hun at kvinner har større innflytelse over beslutningen, hvilket trekker fruktbarheten opp fordi det ofte er kvinnen som ønsker flere barn.

Å bli forelder er forbundet med økt lønnsgap mellom kvinner og menn. Bøckmann deler lønnsforskjellene opp i endringer i arbeidstid og timelønn og finner at endringer i arbeidstid varierer langt mer på tvers av ulike typer arbeidstakere enn endringer i timelønn. Endringen i timelønn er dessuten stabil over tid, noe som indikerer at karrieren utvikler seg i samme takt som for arbeidstakere uten barn når mødre er tilbake i jobb etter foreldrepermisjonen.