Norsk atomvåpenpolitikk har vært drevet av alliansehensyn

Norge deler etterretning om russiske atomvåpen med USA. Denne politikken kan påvirke atombalansen mellom USA og Russland. Avhandlingen finner imidlertid at dette ikke har vært bevisst fra norsk side. 

Avhandlingen undersøker hvordan norske politikere har tatt avgjørelser om atomvåpenpolitikk. Funnene viser samtidig at norsk politikk ikke ensidig har fulgt amerikanske ønsker. Norske politikere har også måttet ta hensyn til innenrikspolitisk motstand mot atomvåpen. Beslutningstagere står derfor i følgende dilemma: Hvor mye autonomi er Norge villig til å gi avkall på for å opprettholde sikkerhetsgarantien fra USA?

Når Norge har markert avstand til deler av amerikansk atomvåpenpolitikk, bør dette derfor ikke uten videre tolkes som et kalkulert forsøk fra norske politikere på å være «gratispassasjer». Det vil si: bli beskyttet av amerikanske atomvåpen uten å bidra til politikken og ta militær risiko. Det fremstår heller som en utilsiktet konsekvens av at beslutningstagere forsøker å tilfredsstille opinionens atomvåpenmotstand.

Avhandlingen bygger blant annet på arkivmateriale fra norske myndigheter og politiske partier, NATO og amerikanske myndigheter.

Hva betyr funnene for veien fremover? Avhandlingen peker på at selv land uten atomvåpen kan påvirke atombalansen om de tilrettelegger for en atomstats politikk. Den antyder også at det er veldig vanskelig for en liten stat som Norge å endre atompolitikken i NATO – spesielt om endringen begrenser USAs handlingsrom i krigstid.