Kobler kunstig og menneskelig intelligens

Norske virksomheter i teknologiklyngen VRINN bruker kunstig intelligens (KI) til å lage bedre produkter og opplevelser på kortere tid. Men KI gjør ikke jobben alene. Først må mennesker stille de riktige spørsmålene og gi teknologien et godt utgangspunkt. Deretter må de vurdere, rette og forbedre resultatet.

NagellD med KI i seks dimensjoner
NagellD gjenskaper krevende arbeidsmiljøer i virtuell 3D (tre dimensjoner; bredde, høyde og dybde). Selskapet lager animasjonsfilmer, interaktive presentasjoner og VR-løsninger fra blant annet oppdrettsanlegg, arbeidsbåter og oljeplattformer. Her beveger havet seg, store industribåter ruller i bølgene og teknisk utstyr skal fungere som i virkeligheten.

– Kunstig intelligens kan gi oss et godt utgangspunkt med skisser av omgivelser og flere aktører. Vi kan trenge ulike karakterer i produktene våre, og med KI-utkast kan vi spare tid og utgifter. Men det er helt avgjørende at vi etterpå bruker vår menneskelige kunnskap til å luke, justere og forbedre skissene, understreker Helge Bjordal, som er grunnlegger og styreleder i NagellD.

KI kom til sin rett da NagellD laget en interaktiv simulering av en gangvei mellom en båt og en vindturbin. Her skulle rundt 50 knapper og brytere se riktige ut og fungere. Samtidig måtte løsningen følge båtens bevegelser i seks akser.

– Da var KI god å ha til å lage visuelle utkast og foreslå kode til de avanserte simuleringene. Men også her må programmererne våre gå nøye gjennom alt, teste, rette og videreutvikle, sier Bjordal.

– I NagellD opplever vi at KI kutter behovet for reiser og reduserer grovarbeidet med å bygge generiske omgivelser fra bunnen av. Så bruker fagfolkene våre tid og krefter på å justere og fintenke, slik at alt blir korrekt. KI kan skape imponerende resultater, men den kan også ta feil. Derfor må vi bruke den kritiske sansen og kontrollere alle ledd. Brukt riktig er KI et fantastisk verktøy, sier Bjordal.

Making View: Bedre mellommenneskelig forståelse
Making View bruker kunstig intelligens til å gjøre VR-opplæring mer menneskelig og interaktiv. I et kurs som nå er i bruk hos Securitas, trener ledere og mellomledere på oppfølging av sykmeldte. Kurset kombinerer teori og NAVs veiledning med Securitas’ egne rutiner og dokumentasjonssystemer. Deltakerne møter KI-styrte personer og avatarer, slik at de kan øve på krevende samtaler i en trygg ramme.

– Mange mellomledere synes det er vanskelig å møte kollegers sårbarhet. Samtalene kan fort bli overfladiske. Med KI kan de trene på kommunikasjon og få en refleksjonspartner som utfordrer dem på valgene de tar, sier produktsjef Stig Ekeberg i Making View.

Ett av scenarioene handler om en medarbeider som vender tilbake til arbeidet etter kreftbehandling.
– Her må lederen fange opp små signaler, stille gode spørsmål og undersøke hvilke begrensninger og behov medarbeideren har. Så kjenner refleksjonsavataren vår kursets kontekst og det relevante fagstoffet. Derfor gir den riktig respons på bestemte læringspunkter, forteller Ekeberg.

Making View har brukt KI i programmering og produksjon i flere år. Nå bruker de teknologien også i selve brukeropplevelsen for å gi avatarene bedre reaksjoner og formidle læringen mer troverdig.
– Vi begynner alltid med å spørre hvilken utfordring kunden skal løse. KI gjør det mulig å tilby mer realistisk og lettere tilgjengelig trening på områder som tidligere har vært vanskelige å øve på. Med kloke hoder og KI lager vi naturlig og god samtaletrening i VR som ville krevd mye tid og personell å gjøre i virkeligheten.

KI gir liv til Baldisholteppet
Ved historiesenteret Anno Domkirkeodden har kunstig intelligens bidratt til å gi liv til Baldisholteppet, et unikt fragment av en norsk billedvev fra 1100-tallet.

– Originalteppet befinner seg i Nasjonalmuseet, men i vår KI-genererte museumsfilm viser vi den visuelle fortellingen om hvordan teppet kan ha hengt i middelalderkatedralen på Hamar, blitt reddet da borgen ble angrepet, og funnet igjen i Baldishol kirke flere hundre år senere, forteller kommunikasjonssjef i Anno museum Stine Skrutvold Skjæret.

Museet har brukt KI til å skape bilder, miljøer og hendelser rundt det kulturhistoriske teppet som vi ikke kjenner hele historien til. 
– Prosjektet er banebrytende i bruk av kunstig intelligens i museumsfilm. KI har gitt oss flere verktøy for å visualisere deler av historien som mangler og gjøre denne kulturarven mer tilgjengelig. Samtidig er vi tydelige på hva som er fakta, hva som er en sannsynlig rekonstruksjon, og hva som er fri fortolkning.

Anno museum har også invitert til etisk debatt om bruk av KI-film som virkemiddel i museumsformidlingen. Filmproduksjonen, som Ellen Lande regisserte, har gitt verdifulle erfaringer med både hva KI kan gjøre, og hvilke begrensninger teknologien har, forteller Skrutvold Skjæret.

Raskere og bedre 
– Det er inspirerende å se hvordan ulike virksomheter har stor nytte av oppslukende teknologier som VR, AR og XR sammen med kunstig intelligens, sier Keith Mellingen, klyngeleder i VRINN.
Det er et er naturlig å koble KI og XR fordi XR bygger på store mengder 3D-innhold, som vanligvis tar lang tid å produsere. KI kan korte ned produksjonstiden og hjelpe oss med å lage flere og bedre XR-produkter raskere. Etter hvert som teknologien utvikler seg, ser vi at resultatene blir mer realistiske og kommer stadig nærmere virkeligheten, sier Keith Mellingen, klyngeleder i VRINN.