Ny studie: Foreldres skjermbruk er relatert til barns språkutvikling

Skjermer har blitt en naturlig del av hverdagen, også for små barn. Mange foreldre bekymrer seg for om nettbrett, smarttelefoner og TV påvirker barnas utvikling negativt. 

Forskningen har imidlertid gitt sprikende svar. Noen studier finner sammenhenger mellom skjermbruk og svakere språkferdigheter, mens andre ikke gjør det.

En ny norsk studie, gjennomført av forskere ved SpedAims – Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering, gir et mer nyansert bilde.

– Mange tidligere studier har funnet sammenhenger mellom skjermbruk og språkferdigheter, men resultatene varierer. Vi ønsket å undersøke om skjermbruk var knyttet til hvordan barns språk utvikler seg over tid, sier førsteforfatter Junyi Yang, postdoktor ved Universitetet i Oslo.

Fulgt gjennom to år

Forskerne fulgte 747 norske barn fra de var rundt fem år gamle til de fylte syv år. Hvert år gjennomførte barna standardiserte språktester som målte:

• Ordforråd (evnen til å forstå ord)
• Grammatikkforståelse (evnen til å forstå språkets oppbygning).

Samtidig rapporterte foreldrene om familiens skjermbruk. Her undersøkte forskerne blant annet:

• Barnas daglige skjermtid
• Om barna eide egne digitale enheter som nettbrett eller smarttelefon
• Foreldrenes bruk av sosiale medier
• Den primære omsorgspersonens faktiske skjermtid på smarttelefon.

I motsetning til mange tidligere studier tok forskerne hensyn til barnas språkferdigheter ved første kartlegging.

– På denne måten kunne vi undersøke om skjermbruk var knyttet til selve språkutviklingen over tid, ikke bare til forskjeller som allerede eksisterte, forklarer Yang.

Barnas egen skjermtid ga få utslag

Et av de mest interessante funnene var at barnas egen skjermtid, slik foreldrene rapporterte det, i liten grad var knyttet til utviklingen av språkferdighetene.

– Vi fant ingen tydelige sammenhenger mellom hvor mye tid barna brukte foran skjerm og veksten i verken ordforråd eller grammatikkforståelse gjennom de to årene studien pågikk, forteller Yang.

Resultatet står i kontrast til en tidligere oppfatning om at mer skjermtid kan føre til svakere språkutvikling.

– Tidligere studier har ofte fokusert på mengden skjermbruk alene, mens innholdet på skjermen og hvordan skjermene brukes kan være minst like viktig. En halvtime med pedagogiske aktiviteter sammen med en voksen kan for eksempel ha en helt annen betydning enn flere timer med passiv underholdning, sier Yang. 

Foreldrenes skjermbruk kan være viktigere

Selv om barnas egen skjermtid ga få utslag, fant forskerne enkelte sammenhenger knyttet til familiens samlede skjermvaner.

Høyere smarttelefonbruk hos den primære omsorgspersonen var forbundet med noe langsommere vekst i barnas ordforråd gjennom studieperioden.

– Vi fant at hver ekstra time i forelderens bruk av smarttelefon er relatert til om lag 3,6 prosent lavere gjennomsnittlig vekst i ordforråd, slik de er målt i denne studien, hos barna hvert år. Det er med andre ord ikke en sterk sammenheng, men den er der, forklarer Yang.

Men dette betyr ikke nødvendigvis at foreldrenes mobilbruk direkte forårsaker svakere språkutvikling. 

– Studien er observasjonell og kan derfor ikke bevise årsakssammenhenger. Likevel er funnet interessant fordi det stemmer med tidligere forskning som tyder på at hyppig mobilbruk kan forstyrre samspill mellom foreldre og barn, sier forskeren.

Eget nettbrett var knyttet til svakere språkferdigheter

Forskerne fant også at barn som allerede i fire- til femårsalderen eide en egen digital enhet, hadde svakere språkferdigheter ved første kartlegging enn barn som ikke hadde egen enhet. 

Over 40 prosent av barna i studien hadde tilgang til eget nettbrett, mens noen få også hadde egen smarttelefon eller datamaskin.

– Barn som eide en digital enhet, skåret 10 prosent under gjennomsnittet i ordforråd og 12 prosent under gjennomsnittet i grammatikk, sier Yang. 

Hun understreker at sammenhengen ikke nødvendigvis betyr at det å eie en digital enhet i seg selv svekker språkferdighetene. 

En mulig forklaring er metodisk: 

– Foreldre kan være tilbøyelige til å rapportere barnets skjermtid unøyaktig, både fordi det kan være vanskelig å huske, og fordi høy skjermbruk ofte oppfattes som negativt. Eierskap til en enhet, derimot, er et konkret ja- eller nei-spørsmål som er enklere å rapportere presist, forklarer Yang. 

En annen mulig forklaring kan være at eierskap til egen enhet fanger opp andre sider ved barnets digitale hverdag, som større grad av selvstendig bruk og mindre voksenoppfølging, noe som kan være knyttet til språkferdighetene forskerne observerte.

Likevel var sammenhengen tydelig selv etter at de tok hensyn til foreldrenes utdanning, husholdningsinntekt og barnets plass i søskenflokken.

Hva betyr dette for foreldre?

Studien gir ifølge Yang ikke grunnlag for å innføre dramatiske restriksjoner på skjermbruk. Den antyder snarere at kvaliteten på samspillet i familien er avgjørende.

– Resultatene viser at vi bør se på skjermbruk som en del av familiens samlede miljø, ikke bare som et individuelt valg hos barnet, sier hun. 

For foreldre kan dette innebære å:

• Være bevisst egen mobilbruk når man er sammen med barna
• Prioritere samtaler, lek og samlesing
• Unngå at mobilen stadig avbryter samspill
• Tenke seg om før barn får egen tilgang til digitale enheter
• Følge med på hvordan og hvorfor barnet bruker digitale medier, ikke bare hvor lenge. 

Et komplekst bilde

Studien bidrar til en voksende forskningslitteratur som nyanserer debatten om skjermtid. Resultatene tyder på at barns språkutvikling handler om langt mer enn antall minutter foran en skjerm.

Det viktigste funnet er kanskje at foreldrene selv spiller en sentral rolle. Når forskerne fant en sammenheng mellom foreldres smarttelefonbruk og barnas ordforrådsutvikling, peker det mot at barnas bruk av skjerm ofte er en del av familiens samspill og kommunikasjon.

Med andre ord: Det er ikke bare skjermen barnet ser på som teller, men også skjermen foreldrene ser på.

Om studien

"Screen Use and Children’s Language Development: A longitudinal Study from ages 5 to 7 years" ble publisert 17. august i JAMA Pediatrics.

Forfattere: Junyi Yang, Bjarte Furnes, Frøydis Morken, Natallia Bahdanovich Hanssen, Janaina Hartveit Lie, Monica Melby-Lervåg, and Øistein Anmarkrud.

Studien er en del av forskningsprosjektet SpedAims Kohort, som undersøker barns utvikling av språk, lesing skriving, matematikk og sosiale ferdigheter.

Les artikkelen her >>