På sporet av Norges huleboere

I det nye forskningsprosjektet INDICAVE graver arkeologer fra Universitetet i Bergen og Tromsø ut flere huler og hellere langs kysten av Norge for å forsøke å finne svar på hvem huleboerne var og hvordan de brukte huler og hellere.

En av de viktigste undersøkelsene gjennomføres i Skipshelleren som ligger ved Straume i Vaksdal langs Vossovassdraget. Det store bergoverhenget beskytter plassen fra vær og vind. Her har det bodd mennesker i tusenvis av år, de første allerede for 7500 år siden.

– Bevaringsforholdene under tørre bergoverheng som Skipshelleren i Vaksdal er helt unike. Derfor kan vi finne godt bevarte bein både fra mennesker og fra dyrene de spiste. Det kan fortelle oss om hvem huleboere var og hvordan de levde, sier professor i arkeologi ved Universitetsmuseet i Bergen Knut Andreas Bergsvik.

Fant områder som ikke var gravd ut

Skipshelleren er gravd ut en gang tidligere, i 1931 av arkeologen Johs. Bøe fra Bergens Museum. Han mente at hele området ble gravd ut den gang. Derfor var forskerne usikre på hvor mye de ville finne 90 år senere. Håpet var at deler av området var urørt, slik at de ved hjelp av nye arkeologiske utgravnings- og analysemetoder kunne finne ut mer om menneskene som har bodd på stedet.

– Og dypt nede under de gamle igjenfyllingsmassene dukket det opp et område som ikke var gravd ut før! Her fant vi lagvis spor etter flere tusen års bosetning. Vi fant blant annet tusenvis av bein fra pattedyr og fisk, keramikkskår, fiskekroker og harpuner av bein, sier Bergsvik.

Funn av 4000 år gammel barnegrav

Noe av det aller mest spennende arkeologene fant, var restene av en 4000 år gammel barnegrav. Foreløpige analyser av hodeskallen antyder at barnet var mellom 2 og 4 år gammel da det døde.

– Deler av dette skjelettet ble funnet allerede i 1955 av ung jente ved navn Bjørg Dæmring Berge som bodde i nærheten av helleren. Hun var selv til stede under de nye utgravingene og kunne vise oss hvor hun fant hodeskallen. Utrolig nok fant vi her mer av samme skjelett. Funnet forteller oss at Skipshelleren både var en boplass og en gravplass i steinalderen, forklarer Bergsvik.

Nye funn og vitenskapelige prøver vil gi nye svar

Nå skal forskerne analysere funnene fra Skipshelleren. I alt er det samlet inn ca 40 000 dyrebein av ulike pattedyr, fisk og fugl som skal artsbestemmes. Det er også mange redskaper laget av bein og av stein som skal studeres nærmere.

I tillegg til de mange funnene vil vi analysere vitenskapelige prøver fra jordlagene. Dette omfatter blant annet botaniske prøver, dateringsprøver og aDNA- prøver som vil gi et innblikk i aktivitetene og livet som har utspilt seg i helleren gjennom tidene.

Det vil også gjennomføres isotop- og DNA- analyser av skjelettet fra den 4000 år gamle barnegraven. 

– Barnet tilhørte den tidligste jordbruksbefolkningen i Norge og slike analyser kan gi oss mer informasjon om hvem disse menneskene var. De kan blant annet gi oss en pekepinn på hvordan de så ut og kanskje gi oss et nærmere svar på hvor de kom fra. Samlet vil det nye arkeologiske materialet bidra til ny, overordnet kunnskap om menneskers liv langs norskekysten i forhistorisk tid, sier Bergsvik.