Fripolisekunder taper kjøpekraft i et marked uten konkurranse

Fem livsforsikringsselskaper forvalter fripoliser for 335 milliarder kroner. Storebrand og DNB er klart størst, med 84 prosent av fripolisekapitalen. Avkastningen økte i alle selskapene i 2025, men pensjonene ble regulert svært ulikt. For pensjonister ble fripolisene i gjennomsnitt regulert med 0,66 prosent i DNB, 0,86 prosent i Storebrand, 2,48 prosent i Nordea og 4,3 prosent i Sparebank 1.

Store forskjeller mellom pensjonister

– Når vi snakker om regulering av pensjon, bør et minimum være at kjøpekraften opprettholdes. For de fleste fripolisekunder skjer ikke engang det. Pensjonen øker så lite at folk i realiteten får dårligere råd år etter år, sier Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet.

Forskjellene er også store mellom kunder i samme selskap. Et medlem av Pensjonistforbundet med tre fripoliser under utbetaling fikk kun 0,20 prosent regulering i Storebrand, 0,16 prosent i DNB og 1,50 prosent i Nordea, som er langt under gjennomsnittet i selskapene.

– Gjennomsnittstallene skjuler store forskjeller. To personer kan ha fripoliser i samme selskap, men få helt ulik utvikling i pensjonen. Det skyldes ikke at noen arbeidsgivere har kjøpt «gode» pensjoner og andre «dårlige» pensjoner. Det er samme type tjenestepensjon, men historiske rentenivåer og ulike rentegarantier slår nå svært ulikt ut. Jo høyere rentegaranti fripolisen har, desto høyere er terskelen før det oppstår overskudd som kan brukes til oppregulering, sier Sindre Farstad, sjeføkonom i Pensjonistforbundet.

– Tidligere ble slike forskjeller utjevnet i et forsikringsfellesskap, slik at alle fikk regulert pensjonen med samme prosentsats. I dag avhenger reguleringen av den enkelte fripolises rentegaranti, bufferfond og plassering i selskapets porteføljer. Resultatet er at mange sitter igjen med langt dårligere regulering enn de ble forespeilet da pensjonen ble opptjent.

Mangler reell konkurranse

Pensjonistforbundet mener en hovedutfordring er at det i praksis ikke finnes konkurranse om fripoliser. Etter det forbundet kjenner til, er det ingen livselskaper som i dag ønsker å ta over fripoliser fra andre selskaper. Under Stortingets behandling av regelendringer i april uttalte finansminister Jens Stoltenberg at endringene skulle bidra til «bedre konkurranse i markedet».

– Når ingen selskaper vil ta imot kundene, finnes det heller ikke et reelt marked. Vi kan heller ikke se at regelendringene som er vedtatt, vil skape konkurranse om fripolisekundene, sier Davidsen.

Fripolisene er dessuten delt inn i underporteføljer som forvaltes ulikt. DNB har tre underporteføljer, Nordea har fem, mens Storebrand har ti.

– Kundene vet normalt ikke hvilken portefølje fripolisen ligger i, hvilken risiko som tas, eller hvordan overskudd og bufferfond brukes. Uten langt større åpenhet har kundene ikke grunnlag for å vurdere flytting, selv om flytting en dag skulle bli mulig, sier Farstad.

– Myndighetene må ta ansvar for dem som rammes hardest i dagens fripolisemarked. Det gjelder særlig pensjonister som allerede har en pensjon under utbetaling, men som taper kjøpekraft år etter år. Det må vurderes nye tiltak for denne gruppen, og alternative måter å forvalte fripolisene på bør utredes, sier Davidsen.