Ny rapport: Store forskjeller i pensjonisters levekår

Pensjonistforbundet har i dag overlevert rapporten til regjeringen. Den gir et bredt bilde av norske pensjonisters økonomi og levekår – fra inntekt, kjøpekraft, formue og gjeld til bosituasjon og behovet for helse- og omsorgstjenester.

– Mange pensjonister har god økonomi. Men gjennomsnittstallene må ikke få oss til å glemme dem som har minst. Særlig enslige minstepensjonister har svært lite å rutte med. Forskjellene vi har gjennom arbeidslivet, følger oss også inn i pensjonisttilværelsen, sier forbundsleder Erna Ansnes.

Nesten 1,1 millioner mennesker mottar nå alderspensjon fra folketrygden. I juni 2026 var det for første gang flere mottakere av alderspensjon enn barn som mottok barnetrygd.

Bedre kjøpekraft i år – svak vekst over tid

Alderspensjonene fra folketrygden økte med 4,69 prosent fra 1. mai. For året som helhet tilsvarer det en vekst på 4,37 prosent. Med en forventet prisvekst på 3,5 prosent ligger det an til en kjøpekraftsforbedring på rundt 0,8 prosent i 2026.

Over tid er utviklingen langt svakere. De siste ti årene har pensjonistenes inntektsvekst i gjennomsnitt bare vært 0,1 prosentpoeng høyere enn prisveksten. For lønnstakere har forskjellen vært 0,7 prosentpoeng.

Mange minstepensjonister under fattigdomsgrensen

Minstepensjonen ble økt med 8 000 kroner ekstra i året fra 1. mai 2026. For enslige er satsen nå 301 062 kroner i året for årskull som er fullt omfattet av minstepensjon.

Likevel ligger minstepensjonen rundt 38 500 kroner under den anslåtte fattigdomsgrensen for en enslig. I 2024 hadde om lag 71 prosent av aleneboende minstepensjonister en samlet inntekt under fattigdomsgrensen.

– De ekstra 8 000 kronene var viktige, men jobben er ikke ferdig. Vi trenger en videre opptrapping som sikrer at minstepensjonister får en inntekt det er mulig å leve godt og trygt av, sier Ansnes.

Kvinner kommer dårligere ut

Rapporten viser også store økonomiske forskjeller mellom kvinner og menn. I juni mottok kvinner i gjennomsnitt 25 421 kroner i alderspensjon fra folketrygden per måned, mot 29 445 kroner for menn – en forskjell på 15,8 prosent.

Kvinner utgjør 82,5 prosent av minstepensjonistene. Blant kvinner over 85 år mottar mer enn fire av ti minstepensjon.

Også endringene i gjenlevendetillegget rammer i hovedsak kvinner. Rundt 77 000 personer født mellom 1944 og 1962 mottar et slikt tillegg, som ikke lenger reguleres. Om lag 92 prosent av dem er kvinner.

Flere eldre har gjeld

Andelen eldre med gjeld har økt kraftig. Ved utgangen av 2024 hadde 64,9 prosent av personer over 67 år gjeld. I 2009 var andelen 42,3 prosent. Blant dem som hadde gjeld, var gjelden i gjennomsnitt 614 900 kroner.

Samtidig har mange eldre betydelige verdier, først og fremst gjennom egen bolig. Pensjonistforbundet understreker at høy boligformue ikke nødvendigvis betyr høy inntekt eller god økonomisk handlefrihet i hverdagen.

21 prosent flere over 80 – én prosent flere institusjonsplasser

Rapporten peker også på et økende gap mellom veksten i antall eldre og kapasiteten i helse- og omsorgstjenestene.

Fra 2021 til 2026 økte antallet personer over 80 år med 21 prosent. I samme periode økte antallet tilgjengelige institusjonsplasser med litt over én prosent.

Fram mot 2036 ventes antallet personer over 80 år å øke med ytterligere 47 prosent – tilsvarende rundt 133 000 mennesker.

– Skal vi lykkes med å skape et aldersvennlig samfunn, må kommunene ha økonomi og kapasitet til å gi gode tjenester. Vi trenger flere aldersvennlige boliger, sterkere forebygging og rehabilitering, gode hjemmetjenester og tilstrekkelig kapasitet når behovet for heldøgns omsorg oppstår, sier Ansnes.

– Eldre er ikke én gruppe

Rapporten viser store forskjeller mellom landets pensjonister. Noen har god økonomi, betydelig formue og mange friske år. Andre lever med svært lave inntekter og har større behov for helse- og omsorgstjenester. Enslige og minstepensjonister er blant de mest økonomisk utsatte, og kvinner er sterkt overrepresentert i begge gruppene.

– Vi snakker om mennesker fra 60-årene til over 100 år, med svært forskjellige liv, ressurser og behov. Eldre er ikke én gruppe. Det må også politikken ta høyde for, sier Erna Ansnes.