ICIID presenterte initiativer om kunstig intelligens og klima for internasjonale partnere

Konferansen samlet representanter for religiøse organisasjoner, akademiske institusjoner, ekspertmiljøer og internasjonale organisasjoner fra Kasakhstan, Storbritannia, Russland, Argentina, Thailand, Nord-Makedonia og India. Diskusjonene var konsentrert om gjennomføringen av Astana-fredserklæringen fra 2025 og utviklingskonseptet for Kongressen for ledere av verdensreligioner og tradisjonelle religioner for perioden 2023–2033.

Ved åpningen av konferansen understreket Maksat Ramankulov, nestleder i Komiteen for religionsspørsmål under Kultur- og informasjonsdepartementet i Republikken Kasakhstan, betydningen av samarbeid mellom staten og tros- og livssynssamfunnene. Han påpekte at den kasakhstanske modellen viser at fred og stabilitet i samfunnet forutsetter felles innsats fra både sekulære institusjoner og religiøse samfunn.

Gulsana Kozhabay, styreleder for senteret, understreket at trosbasert diplomati ikke løser alle konflikter, men bidrar til å holde dialogen i gang i perioder med sterk spenning. Med henvisning til den 8. kongressen for ledere av verdensreligioner og tradisjonelle religioner, som ble avholdt i Astana i september 2025, påpekte hun at jødiske og muslimske representanter fortsatte dialogen rundt samme bord til tross for økt sensitivitet knyttet til utviklingen i Midtøsten.

Hun understreket også behovet for å følge opp trosbasert diplomati med konkrete handlinger. Blant prioriteringene er utvikling av etiske rammeverk for kunstig intelligens og en samlet innsats mot klimaendringene – to spørsmål som står sentralt i senterets pågående initiativer.

Marwan Sarwar Gill, president for Ahmadiyya Muslimsk Menighet i Argentina, snakket om den universelle forståelsen av fred i islamsk tradisjon. Med henvisning til profeten Muhammads lære understreket han at menneskeverdet ikke må være avhengig av rase, nasjonalitet eller opprinnelse. Imam Gill avviste tanken om selektiv fred og argumenterte for at en helhetlig tilnærming utgjør et viktig grunnlag for global sikkerhet.

Yulia Shapoval, fungerende professor ved institutt for religionsvitenskap ved Gumiljov Eurasiske nasjonale universitet, pekte på veksten i digital radikalisering. Hun understreket at religiøse miljøer og ekspertmiljøer må holde tritt med nye utfordringer i informasjonsalderen, og argumenterte for at utdannings- og fredsfremmende innhold må gis større synlighet for å motvirke destruktive narrativer i det digitale rom.

van Ivanov, styreleder for det internasjonale senteret «Sivilisasjonenes allianse», understreket betydningen av kritisk tenkning for å forebygge etnisk og religiøs vold. Etter hans syn bør utdanning være mer enn formidling av kulturell identitet; den bør også fremme samvittighet, empati og ansvarsfølelse. Han argumenterte for at filosofi og etikk bør få en mer fremtredende plass i undervisningen.

Dr. Matthias Bodi ved fakultetet for teologi og religion ved Universitetet i Oxford påpekte at dyp tro og åpen dialog ikke står i motsetning til hverandre. Han fremholdt at intellektuell redelighet og respektfull dialog mellom ulike trosretninger bidrar til å bygge en kultur der uenighet ikke utvikler seg til fiendtlighet.

Flere av deltakerne, blant dem Rostislav Novgorodov, leder for Den evangelisk-lutherske kirke i Kasakhstan, Tokzhan Kozhakhmetova, representant for Bahá’í-samfunnet i Kasakhstan, og

Rudraksha Sakrikar, rektor ved Somaiya Vidyavihar University, understreket ungdommens særlige rolle. De fremhevet at unge mennesker ikke bare bør betraktes som mottakere av utdanning, men også som aktive bidragsytere til positiv samfunnsutvikling, gjensidig tillit og interkulturelt samarbeid.

Sergei Melnik, leder for filosofiavdelingen ved Det russiske vitenskapsakademiet, foreslo å arrangere et internasjonalt rundebordsmøte i 2027 for å markere 20-årsjubileet for det betydningsfulle dokumentet «A Common Word Between Us and You». Initiativet har som mål å styrke den kristen-muslimske dialogen ytterligere og utdype tilliten mellom ulike religiøse tradisjoner.

Ved avslutningen av konferansen var deltakerne enige om betydningen av å gå fra interreligiøs dialog til praktisk samarbeid. De pekte på bærekraftig fred, etisk styring av ny teknologi, klimaansvar, utdanning og forebygging av radikalisering som sentrale innsatsområder.

Kilde: International Center for Interfaith and Interreligious Dialogue (ICIID)https://religions-congress.org/en/news/novosti/3106