Helsepersonellplan 2040: – Mange tiltak, men unngår det viktigste

Regjeringen la i dag frem Helsepersonellplan 2040, med en rekke tiltak for å bøte på personellmangelen i helse- og omsorgssektoren. Odd Erik Stende mener planen har en rekke ambisiøse tiltak, men at den ikke gjør nok for å utnytte den tilgjengelige arbeidskraften best mulig.

– En av de store utfordringene er å unngå ordninger som skaper deltidsstillinger. Partene i arbeidslivet har et felles mål om å øke heltidsandelen i helse- og omsorgsektoren, og vi har langt på vei lyktes. Gjennomsnittlig stillingsprosent for sykepleiere i helseforetakene i dag er 90 prosent, sier Stende.

Bekymret for insentiver til deltid

Derfor er han også bekymret for ulike ordninger og insentiver som kan gi flere deltidsstillinger.

– De siste tjue årene har fem ulike offentlige utvalg dokumentert at deltid blant annet oppstår som følge av mangel på personell i helgene. Det skyldes at arbeidsgiverne i helsesektoren ikke gis handlingsrom til å fastsette arbeidsplanene på sykehusene, slik de har i det øvrige arbeidslivet. Denne utfordringen må løses, sier Stende.

Samtidig har to nylige rettsavgjørelser i tingretten kommet til at deltidsansatte skal ha rett til overtidsbetaling for arbeid ut over avtalt stillingsprosent. Det gjør at en deltidsansatt med ekstravakter kan få høyere lønn enn en deltidsansatt som jobber like mye.

En undersøkelse Opinion har gjennomført på oppdrag fra Spekter viser at hele 26 prosent av de heltidsansatte i Norge vil vurdere å redusere stillingen dersom dette blir praksis. Totalt utgjør dette 540 000 ansatte. Allerede i dag er 85 prosent av deltidsarbeidet i det norske arbeidslivet frivillig.

Øker omstillingsbehovet i sektoren

Planen inneholder mer enn 150 forslag og tiltak for å sikre tilstrekkelig arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren. Mange av tiltakene skal gjennomføres i samarbeid med partene i arbeidslivet.

- Det er positivt at statsråden har tillit til partene, men dette er til dels forhold partene har diskutert i lang tid allerede, for eksempel når det gjelder arbeidstid, sier Stende.

For spesialisthelsetjenesten legges det til grunn at tiltakene skal gjennomføres ved omdisponeringer innenfor de ordinære økonomiske rammene.

- Det vil øke omstillingsbehovet i sektoren. Da må også lederne i helseforetakene gis tillit og handlingsrom til å gjennomføre nødvendige omstillingstiltak, sier Stende.

Nødvendig med større kommuner

Han er også skuffet over at regjeringen heller ikke i denne planen tar for seg behovet for endringer i kommunestrukturen.

- Dagens kommunestruktur er for fragmentert, og større kommuner og sterkere interkommunalt samarbeid er helt nødvendig for å sikre bærekraftige og robuste fagmiljøer. Dette er eksempel på et strukturelt grep som åpenbart vil ha effekt for tilgangen til kvalifisert helsepersonell i årene fremover, sier Stende.

– Riksrevisjonen har denne våren fortalt oss at kommunene ikke er klare for de demografiske endringene samfunnet står overfor. Det går også ut over deres muligheter til å samhandle effektivt med sykehusene. Kommunesektoren er overmoden for ytterligere strukturendringer. Her må regjeringen handle, sier han.