Ny forskning viser at barn trives godt i norske barnehager

Hva vil det egentlig si at barn har det bra i barnehagen? For voksne kan svaret kanskje virke opplagt og dreie seg om trygge rammer, god bemanning og pedagogisk kvalitet. Men når barna selv får ordet, tegnes et mer nyansert bilde der trivsel ikke først og fremst handler om systemer, men om relasjoner, lek, øyeblikk og følelsen av å høre til.

I dag ble det sluppet en ny rapport som viser funn fra forskningsprosjektet «Barns trivsel i barnehagen», og som gir ny og viktig kunnskap om barns trivsel i norske barnehager. Prosjektet er gjennomført av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) ved Universitetet i Stavanger i samarbeid med NIFU og institutt for barnehagelærerutdanning ved UiS, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.  

– På tvers av alle delstudiene i forskningsprosjektet fant vi høy gjennomsnittlig trivsel blant barna. Det vil si at de fleste barn trives i norske barnehager, forklarer førsteamanuensis Ragnhild Lenes ved Læringsmiljøsenteret, som har vært prosjektleder for den nye rapporten.

Her kan du lese nyhetssak om rapporten på uis.no

Ikke høy trivsel for alle, hele tiden
Selv om barn i norske barnehager rapporterer om gjennomgående høy trivsel, advarer forskeren mot å tolke dette som en entydig suksesshistorie.

– Bak gjennomsnittstallene skjuler det seg store variasjoner i barns trivsel og det finnes barn som mistrives. Denne gruppen kan lett bli usynlig dersom man kun ser på det store bildet, forklarer Lenes.

Den nye forskningen viser nemlig at trivsel i barnehagen ikke er stabil, ikke lik for alle, og ikke noe man kan forstå fullt ut fra de voksnes perspektiv alene.

– Og selv for dem som vanligvis har det bra, varierer trivselen betydelig i løpet av en dag, sier forskeren.

Hun peker på behovet for å rette oppmerksomheten mot de store variasjonene i barns opplevelser av barnehagehverdagen og at barnehagen særlig må ha kompetanse og kapasitet til å identifisere barn som over tid ikke har det bra, og sikre at disse følges opp på en systematisk måte.

– Trivsel er kan endre seg ofte og mye gjennom en barnehagedag
En av studiens kanskje mest oppsiktsvekkende funn er nettopp hvor dynamisk trivsel er. I en delstudie rapporterte barn hvordan de hadde det tre ganger daglig over ti uker.

Resultatet viste at hele 79 prosent av variasjonen i trivsel skyldtes svingninger hos det enkelte barnet fra situasjon til situasjon. Barna trivdes aller best om morgenen, under utelek og når de fikk delta i aktiviteter som matlaging.

– En annen delstudie viste at overgangssituasjoner, som å gå fra lek til måltid eller fra ute til inne, er særlig sårbare. Her oppstod det oftere mistrivsel. Det viser oss noe viktig, nemlig at trivsel er ferskvare. Trivsel oppstår gjerne i konkrete øyeblikk, og kan i mindre grad sies å være en stabil tilstand hos barn. Det er i stedet knyttet til hva som kjennetegner situasjonen, forklarer Lenes.

Barn og ansatte har ulike oppfatninger av trivsel
Studien avdekker i tillegg et tydelig sprik mellom hvordan barna og de ansatte i barnehagen vurderer trivsel.

– Barnas egne vurderinger av aktuell trivsel viste seg å ha sterkest sammenheng med hvordan de faktisk hadde det over tid. Ansattes vurderinger traff derimot dårligere, forteller Lenes.

Dette betyr at de ansatte og barna har ulike ståsted og perspektiver når de vurderer trivsel, forklarer forskeren.

– Mens ansatte vurderer helheten og gruppen, samt observerbare tegn, som at barnet leker, spiser og ikke gråter, kjenner barna på kroppen hva som skjer akkurat her og nå for eksempel ved å ikke få en rolle i leken, og derfor oppstår nok dette spriket, sier hun.

Interessant nok rapporterte ansatte som gjennomførte strukturerte samtaler med barna, at de ofte ble overrasket over svarene. Mange endret også praksis i barnehagen som følge av dette.

Lek, vennskap og tilhørighet er viktig
Barna ble også bedt om å beskrive hva trivsel går ut på. Å ha venner og noen å leke med og føle seg som en del av et fellesskap, var det som gikk igjen hos barna.

– For barn er ikke trivsel et abstrakt begrep, men noe konkret og sosialt. Å bli utestengt fra lek beskrives som en av de mest smertefulle opplevelsene i barnehagen, sier Lenes.

Samtidig viser studien at trivsel ikke bare handler om sosial deltakelse. Noen barn setter også pris på å kunne trekke seg tilbake, leke alene eller ha rolige aktiviteter. Trivsel kan altså også være knyttet til ro og konsentrasjon.

– Et annet viktig funn er betydningen av medvirkning. For barna handler dette ikke om å delta i formelle beslutninger, men om noe enklere og mer grunnleggende. Nemlig å få påvirke sin egen hverdag og ikke minst ha innflytelse i lek, sier Lenes.

Det viktige møtet mellom barn og voksne
Et overraskende funn i studien er at målt kvalitet i barnehagen ikke har noen tydelig sammenheng med barnas vurdering av egen trivsel. Verken standardiserte observasjonsverktøy eller generelle mål på ansattes trivsel kan forklare hvordan barna opplever hverdagen sin.

– Funnene i denne rapporten gir ikke grunnlag for å hevde at barnehagekvalitet ikke er av betydning for barns trivsel. Snarere peker de på at observasjonsbaserte kvalitetsmål alene ikke gir et tilstrekkelig bilde av hva som faktisk fremmer barns opplevelse av trivsel i barnehagen, sier Lenes.

Det som derimot viste seg å være av stor betydning, var kvaliteten på relasjonene. Det vil si de konkrete møtene mellom barn og voksne. Barn trives best når ansatte er emosjonelt tilgjengelige, støtter inkludering i lek og legger til rette for gode felleskapsopplevelser.

– Relasjoner og samspillskvalitet er med andre ord det viktigste, sier Lenes.

Struktur betyr noe, men indirekte
Selv om relasjonene er avgjørende, betyr ikke det at struktur er irrelevant, ifølge forskeren. Tvert imot legger bemanning, organisering og fysisk miljø premissene for hva som er mulig.

– Gode rammer gir ansatte tid og kapasitet til å være til stede for barna, og det er nettopp denne tilstedeværelsen som skaper trivsel, forklarer Lenes.

Samtidig peker studien på en kjent utfordring. Den faktiske bemanningen er ofte lavere enn det som er planlagt, på grunn av pauser, møter og fravær. Dette kan begrense muligheten til å følge opp enkeltbarn og gruppen.

– Vi må lytte til barna
Forskeren oppsummerer med at trivsel i barnehagen må følges opp på individnivå, og ikke gjennom et institusjonelt gjennomsnitt.

–  Trivsel fremmes i de konkrete møtene mellom sensitive og tilgjengelige ansatte og det enkelte barnet og barnegruppen. Det skjer i leken, i måltidene og i overgangene. Forutsetningen er at rammebetingelsene gir personalet kapasitet til å være til stede, og at barnehagen systematisk lytter til dem som vet best hvordan de har det, nemlig barna selv, sier Lenes.

Seks grep for bedre trivsel

Basert på funnene trekker forskerne frem seks konkrete anbefalinger til norske barnehager:

1. Se hvert enkelt barn – trivsel må følges opp på individnivå

1. Lytt til barna – barns egne erfaringer må systematisk innhentes

3. Prioriter inkludering – hver dag, ikke bare i prosjekter
4. Gi barna innflytelse i det daglige – innenfor trygge rammer
5. Planlegg overganger bedre – små grep kan gi stor effekt
6. Bruk det fysiske miljøet bevisst – til støtte for både lek og ro
   
   

Faktaboks:

- Den nye rapporten presenterer funn fra et forskningsprosjekt om barns trivsel i barnehagen, gjennomført av Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (NSLA) ved Universitetet i Stavanger, i samarbeid med Institutt for barnehagelærerutdanningen ved UiS og NIFU.

- Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og besvarer tre overordnede forskningsspørsmål: Hvordan opplever barna sin egen barnehagehverdag? Hvordan blir trivsel opplevd og forstått av barna selv? Og hva kjennetegner barnehagemiljø hvor barna opplever trivsel?

- Rapporten bygger på fem datakilder: en systematisk kunnskapsoversikt (delstudie 1), casestudier med observasjoner og intervjuer i tre barnehager (delstudie 2), en mulighetsstudie i Stiftelsen Kanvas med strukturerte barnesamtaler fra 235 barn i 26 avdelinger (delstudie 3), sekundærdata fra forskningsprosjektet SELMA med over 1200 barn fra 110 barnehager (delstudie 4), og en longitudinell studie der 59 barn rapporterte egen trivsel tre ganger daglig over en periode på 10 uker (delstudie 5).