Turgåer fant gullskatt

– Jeg er nysgjerrig av natur, og liker å utforske og gjøre meg kjent med nærområdet, sier turgåeren. 
Han bor selv på Austrått, like i nærheten av høyden Riaren, som er et populært turområde. Han oppdaget et tre som hadde veltet i en storm for mange år siden, og var nysgjerrig på hva som befant seg under treet.  
–Jeg så en forhøyning i jorda under treet, og pirket borti det med en pinne. Plutselig så jeg noe som glinset. Jeg forstod ikke helt hva jeg hadde funnet, sier han.  

Funnet var en 1500 år gammel, rikt dekorert beslag til sverdslire av gull, som trolig har tilhørt en høvding som har regjert på Hove.   

Vitner om et maktsenter for 1500 år siden 

Arkeolog og førsteamanuensis Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, mener funnet er storslått.  

–Man blir helt tatt på senga når det kommer inn slike funn. Oddsen for å finne noe slikt er minimal, sier Reiersen. 

Gullet er fra 500-tallet, altså folkevandringstid i Norge. Det er rikt dekorert, og har prydet en slire i beltet, der sverdet har hengt. Det er første gang et slikt funn gjøres i Rogaland, og det er kun funnet 17 andre i Nord-Europa hittil.  
– Den som bar sverdet det satt på, har trolig vært lederen i dette området i første halvdel av 500-tallet, og hatt et krigerfølge av lojale menn knyttet til seg. Sverdslirebeslag av gull bærer som regel ikke preg av mye bruk, men denne er slitt og godt brukt, noe som tyder på at høvdingen faktisk har brukt det mye. Det understreket hans posisjon og makt, sier Reiersen.  

Sverdsliren er seks centimeter bred og et par centimeter høy, og kun et par millimeter tykt. Det har hørt til et praktsverd kun brukt av de mektigste på denne tiden. 

Les mer: Elegant og uttrykksfull sverdslire fra Austrått

Gravd ned i bergsprekk som offergave 

Det er tidligere gjort to andre spektakulære offerfunn i myrene nedenfor Riaren. Det første var halsringer av sølv, dekorert med gull, som ble funnet under pløying på 1800-tallet. Det andre funnet ble gjort i 1907 på nabogården Høyland, da ble det funnet en uvanlig stor romersk bronsekjele, produsert ved Rhinen rundt 300 e. Kr.

Gullfunnet på Austrått ble gravd ned i en bergsprekk. Det er trolig lagt ned av religiøse grunner, som et offer til gudene en gang på 500-tallet. På denne tiden var det uår og krise – og folk la trolig ned verdifulle gjenstander som offergaver i håp om bedre tider. 

– Ved å ofre slike praktfulle gjenstander til gudene, bekreftet lederne på Hove sin status og makt, sier Reiersen.  

Les mer: Maktens ritualer ved Hove i Sandnes 

– Kan gi oss nye svar

Museumsdirektør og professor i arkeologi Kristin Armstrong-Oma er svært glad for å få gullfunnet inn på museet.  
–Vi må bare få rette en stor takk til en svært oppmerksom turgåer for at vi nå har en ny puslespillbrikke knyttet til maktsenteret på Hove i folkevandringstid. På museet har vi noen av de fremste forskerne i verden på slike gjenstander, og det gjør at vi kan forske videre på selve funnet og ornamentikken og finne nye svar om makteliten som regjerte her på denne tiden, sier Armstrong-Oma. 

Hun legger til at funnet skal stilles ut ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger så raskt som mulig.  

–Dette funnet skal bli tilgjengelig for folk som ønsker å se det, og ta del i gullfeberen sammen med oss, sier Armstrong-Oma.